Falsk ID på utestedet – dokumentfalsk og reaksjonen for ungdom

Hva som gjør dette til dokumentfalsk, og ikke bare et lite triks

Loven skiller ikke mellom å bruke en id-brikke man har lånt av en venn og å produsere en helt egen falsk versjon; begge deler faller inn under dokumentfalsk fordi man bruker legitimasjon på en måte den ikke er ment for, for å gi et feilaktig inntrykk av egen identitet eller alder. Det som derimot påvirker alvorlighetsgraden, er om ID-en er ekte og lånt, som hos Fridtjof, eller om den er forfalsket eller stjålet. Sistnevnte regnes som klart mer alvorlig og kan gi en vesentlig strengere reaksjon enn å bli tatt med storebrors eget, ekte førerkort.

Strafferammen sier ikke alt om hva som faktisk skjer

Den øvre strafferammen på inntil seks måneders fengsel for bruk av lånt, ekte legitimasjon gjelder som et ytterpunkt, ikke som en forventet reaksjon for en førstegangssak av denne typen. I praksis ender denne typen forhold ofte med et forelegg eller en påtaleunnlatelse for unge uten tidligere merknader, snarere enn en fengselsstraff. Det betyr likevel ikke at forholdet er uten betydning: en vedtatt reaksjon kan registreres og komme frem senere, blant annet ved søknad om enkelte typer politiattest, avhengig av hvilken stilling eller utdanning det er snakk om.

Hva som skjer videre for Fridtjof

Fridtjof ble bedt om å oppgi navn og bli med til en avklaring, og saken ble deretter oversendt politiet av utestedet. Herfra går prosessen som ved andre mindre alvorlige straffesaker: politiet vurderer bevisene, og saken kan ende med et forelegg som han selv, siden han er over 15 år, kan vedta uten at foreldrene formelt må involveres på samme måte som ved et forelegg mot en yngre mindreårig. Er han uenig i det som legges til grunn, har han samme rett som enhver annen til å nekte å vedta og be om at saken vurderes av påtalemyndigheten.

Hva utestedet selv kan gjøre med saken

Utesteder står i utgangspunktet fritt til å nekte innslipp dersom de er i tvil om legitimasjonen, og mange velger å beholde ID-en og varsle politiet fremfor bare å avvise gjesten ved døren. Dette er en praktisk håndtering fra stedets side, ikke en egen strafferettslig reaksjon, og har derfor ingen direkte betydning for hva politiet senere velger å gjøre med saken. Har situasjonen i tillegg involvert at Fridtjof forsøkte å kjøpe alkohol med den lånte legitimasjonen, kan det komme et selvstendig element inn i saken knyttet til reglene om skjenking til mindreårige, men dette rammer i utgangspunktet den som selger, ikke den som lot seg avvise. Eskalerer saken videre og barnevernet kobles inn, følger den samme type prosess som er beskrevet i artikkelen om barnevernet varsles etter lovbrudd.

Hva som skjer med storebrorens legitimasjon

At det var storebrorens førerkort som ble brukt, gjør ikke automatisk broren selv til del av saken, med mindre han visste hva legitimasjonen skulle brukes til og aktivt bidro til det. Lånte han bort ID-en uten å ane at Fridtjof planla å bruke den for å komme seg inn på et utested, er det normalt bare Fridtjof selv som vurderes strafferettslig. Visste storebroren om planen og lot det skje likevel, kan spørsmålet om medvirkning komme opp, men dette avhenger helt av hva som faktisk ble sagt og avtalt mellom dem på forhånd. En praktisk konsekvens uansett er at storebroren bør melde fra om at førerkortet er brukt av noen andre, dersom det skulle bli spørsmål om identitet knyttet til akkurat den kvelden senere. Foreldrene til Fridtjof gjør lurt i å snakke med begge sønnene samtidig, slik at det ikke oppstår uklarhet om hvem som visste hva, dersom politiet senere skulle ta kontakt med storebroren for å avklare sin egen rolle i saken. Mange unge tenker at det er stor forskjell på å vise frem en annens legitimasjon og bare å si en feil alder høyt til dørvakten, men strafferettslig er det den fysiske bruken av et ekte identitetsdokument som utløser dokumentfalsk-bestemmelsen, ikke selve løgnen om alder alene. Å lyve muntlig om alder uten å vise falsk eller lånt legitimasjon rammes normalt ikke på samme måte, selv om det også kan føre til at man blir vist bort fra stedet, og denne forskjellen er verdt å kjenne til fordi mange unge ikke er klar over at det er selve dokumentbruken, og ikke forsøket på å virke eldre i seg selv, som gjør handlingen til noe loven regner som forfalskning.

Kort oppsummert

• Å bruke andres ekte legitimasjon rammes av straffeloven § 361 om dokumentfalsk, med strafferamme bot til seks måneders fengsel.
• En forfalsket eller stjålet ID vurderes strengere og kan gi opptil to års fengsel.
• For unge uten tidligere saker blir reaksjonen i praksis ofte mildere enn den øvre strafferammen tilsier, typisk et forelegg.
• Forholdet kan likevel registreres og få betydning senere, blant annet ved søknad om enkelte typer politiattest.
• Utestedet kan selv velge å beholde legitimasjonen og varsle politiet, uavhengig av hva politiet konkluderer med i etterkant.