Kan dommeren som meklet dømme saken hvis meklingen mislykkes?

Hva § 8-7 sier

Når en rettsmekling ikke fører til enighet, fortsetter saken ved domstolen. Det følger av tvisteloven § 8-7 første ledd. Retten skal så langt mulig søke å unngå at en mekling som viser seg å være forgjeves, forsinker saken.

Andre ledd gjelder spørsmålet i tittelen. En dommer som har vært rettsmekler i saken, kan bare delta i den videre behandlingen hvis partene ber om det og dommeren selv finner det ubetenkelig. Begge vilkårene må være oppfylt.

Dommeren som ledet meklingen, skal altså som hovedregel ikke være den som til slutt feller dommen. Bare når begge sider vil ha det slik, og dommeren selv sier seg enig, er det mulig.

Hvorfor dommeren normalt må gå av

Under rettsmekling kan mekleren peke på løsningsforslag og drøfte styrke og svakhet i begge sidens argumenter (§ 8-5 tredje ledd). Møter kan holdes med hver part for seg. Mekleren får dermed et inntrykk av hva partene egentlig kan tenke seg, og hvor de mener de står sterkest.

Tanken bak regelen er at dette ikke er noe en dommer bør ha med seg inn i en hovedforhandling. Partene har dessuten kunnet snakke fritt fordi det som kommer fram i rettsmeklingen, er beskyttet av et bevisforbud (§ 8-6). Den som har vært mekler, vet altså ting som parten ikke kan føre som bevis. Hvis samme dommer også skulle dømme, ville det vært vanskelig å skille det de vet fra det de kan bygge på.

Hvem kan være mekler i utgangspunktet

Etter § 8-4 kan rettsmekleren være den forberedende dommeren i saken, en annen dommer ved domstolen eller en person fra domstolens utvalg av rettsmeklere. At en dommer ved samme domstol kan være mekler, er grunnen til at spørsmålet i det hele tatt oppstår.

Velger retten en mekler som ikke er dommer, er problemstillingen borte. Da er det en utenforstående som har meklet, og dommeren i saken har ikke fått med seg noe fra meklingen.

Når partene kan be om at dommeren fortsetter

Unntaket i § 8-7 er snevert. Begge parter må be om det. Har bare den ene lyst, er vilkåret ikke oppfylt. Dommeren må deretter selv vurdere om det er ubetenkelig. Han kan si nei selv om begge ønsker det.

Hvorfor skulle partene ønske dette? Én grunn kan være at saken er teknisk og dommeren allerede kjenner dokumentene. En annen er at det er en liten domstol der det er få dommere å bytte med. Parter som vil spare tid og kostnader, kan finne det praktisk at dommeren som alt har satt seg inn i saken, tar over.

Er du uenig i at mekleren skal fortsette som dommer, trenger du ikke gjøre noe. Det er ikke nok at motparten ber om det alene, og du skal ikke måtte begrunne hvorfor du ikke ønsker det.

Hva skjer med resten av saken

Saken fortsetter ved samme domstol etter at meklingen er avsluttet. Du trenger ikke ta ut nytt søksmål eller sende ny stevning. Retten skal søke å unngå at en mekling som ikke fører fram, forsinker framdriften, så dommerskiftet skal ikke føre til at saken står stille. Det som er nytt, er personen som skal lede hovedforhandlingen og dømme.

Husk også at habilitetskravene gjelder for rettsmekleren. For rettsmeklere gjelder samme krav til habilitet som for dommere, og en oppnevning kan ankes på grunnlag av inhabilitet (§ 8-4 andre ledd). Mener du at mekleren ikke er upartisk, må du ta det opp med en gang, og ikke vente til meklingen er over.

Kort oppsummert

• Hovedregelen er at en dommer som har vært rettsmekler i saken, ikke kan dømme den hvis meklingen mislykkes (§ 8-7).
• Unntaket krever at partene ber om det og at dommeren selv finner det ubetenkelig.
• Grunnen er at mekleren kan ha hørt det partene ikke kan føre som bevis.
• Er mekleren en utenforstående fra utvalget, oppstår ikke problemet.
• Retten skal søke å unngå at mekling som ikke fører fram, forsinker saken.