Kan dommeren foreslå forlik i et vanlig rettsmøte?
Dommeren skal på ethvert trinn vurdere om saken kan løses i minnelighet, og kan mekle i rettsmøter. Men når dommeren selv mekler etter tvisteloven § 8-2, kan retten ikke sette fram forslag til løsning, gi råd eller uttrykke synspunkter som svekker tilliten til upartiskheten. Retten kan heller ikke holde møter med hver part for seg. Vil du ha en mekler som kan peke på løsninger, er rettsmekling veien.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Plikten til å vurdere minnelig løsning, helt eller delvis
Tvisteloven § 8-1 første ledd gir retten en plikt: på ethvert trinn av saken skal den vurdere muligheten for å få tvisten helt eller delvis løst i minnelighet, gjennom mekling eller rettsmekling. Unntaket er når sakens karakter eller forholdene for øvrig taler imot.
Plikten er altså å vurdere, ikke å få partene til å bli enige. Retten kan komme til at saken ikke egner seg for minnelig løsning. Loven nevner ikke hvilke saker det gjelder, men sier at sakens karakter og forholdene for øvrig kan tale imot.
Paragraf 8-1 sier at tvisten kan løses helt eller delvis. Dommeren kan derfor også vurdere om noen av punktene er ukontroversielle. Er dere for eksempel enige om at fakturaen på 20 000 kroner skal betales, men uenige om resten, kan dere bli enige om den delen, slik at saken blir mindre.
Hva «mekling» i et rettsmøte er
Mekling etter § 8-2 skjer ved at retten i rettsmøte eller ved annen kontakt med partene søker å legge grunnlaget for en minnelig ordning. Dette er den enkleste formen for minnelig løsning, og den drives av dommeren som allerede har saken.
Kommer partene til enighet, kan forliket inngås som rettsforlik etter § 19-11. Det føres da inn i rettsboken og undertegnes av partene og rettens medlemmer.
Dommerens begrensninger
Her er svaret på spørsmålet i tittelen. Paragraf 8-2 første ledd setter tre grenser for hva retten kan gjøre under meklingen.
- Retten skal ikke holde møter med hver part for seg.
- Retten skal ikke motta opplysninger som ikke kan gjøres kjent for alle berørte parter.
- Retten kan ikke sette fram forslag til løsning, gi råd eller gi uttrykk for synspunkter som er egnet til å svekke tilliten til rettens upartiskhet.
Dommeren kan altså si at det kanskje lønner seg å snakke sammen, og kan spørre om dere har vurdert en minnelig løsning. Å komme med et konkret forslag, for eksempel «hva med 80 000 kroner?», er ikke tillatt i denne formen for mekling. Grunnen er at dommeren senere skal dømme i saken, og partene skal kunne stole på at den som dømmer, ikke har tatt side underveis.
Andre veier: rettsmekling og forliksråd
Ønsker du en mekler som kan være mer aktiv, kan retten beslutte rettsmekling etter § 8-3. Der gjelder andre regler. Rettsmekleren kan peke på forslag til løsning og drøfte styrke og svakhet i partenes argumentasjon, og møter kan holdes med partene hver for seg (§ 8-5). Meklingen foregår utenfor rettsmøter.
I forliksrådet gjelder § 8-2 tilsvarende (§ 6-8 første ledd), men med en egen regel: har partene erklært at de ikke ønsker dom i forliksrådet, kan rådet sette fram forslag til løsning og gi uttrykk for synspunkter på tvisten uten begrensningene i § 8-2. Forliksrådet kan altså, i den situasjonen, foreslå en løsning. Se også hva som skjer i forliksrådet.
Elias og det ubetalte oppdraget
Elias Berg har saksøkt en tidligere kunde, Marte Vik, for en ubetalt faktura på 45 000 kroner for webdesign. Under planleggingen av saken spør dommeren om de har vurdert en minnelig løsning. Elias sier at han har tenkt på at hun kan betale i rater. Marte svarer at hun mener arbeidet var mangelfullt.
Dommeren sier at begge sider har noe å vinne på å snakke sammen, og spør om de vil bruke noen minutter på å se om det er rom for enighet. Hun foreslår ikke noe beløp og sier ikke hva hun synes om kravet. Hun sender heller ikke den ene ut for å snakke med den andre alene.
Når Elias ber henne si hva hun tror er rimelig, avslår hun. Hun forklarer at hun ikke kan gi råd i denne rollen. Hvis de ønsker noen som kan komme med forslag, kan retten beslutte rettsmekling med en annen mekler.
Hva du kan gjøre selv
Du kan alltid foreslå forlik selv, til dommeren og til motparten. Du kan be om å få bruke tid på å snakke sammen med motparten i et møte eller utenfor. Du kan også ta opp ønsket om rettsmekling.
Dommeren kan fortsatt vurdere minnelig løsning på ethvert trinn, og det betyr at du kan ta opp spørsmålet mer enn én gang.
Kort oppsummert
- Retten skal på ethvert trinn vurdere om saken kan løses i minnelighet (§ 8-1).
- Under mekling i rettsmøte kan dommeren ikke sette fram forslag til løsning, gi råd eller holde møter med hver part for seg (§ 8-2).
- Kommer partene til enighet, kan forliket inngås som rettsforlik.
- Vil du ha en mekler som kan peke på løsninger, kan retten beslutte rettsmekling (§ 8-3).
- Forliksrådet kan i visse tilfeller foreslå løsning uten disse begrensningene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.