Kan dommen pålegge gjerningspersonen å holde seg unna meg?

Hva er et kontaktforbud i en dom?

Et kontaktforbud i dom er en del av reaksjonen mot den som er dømt. Det er noe annet enn et besøksforbud, som påtalemyndigheten kan nedlegge før dommen faller etter straffeprosessloven § 222 a. Kontaktforbudet kommer inn i bildet først når retten har funnet at en straffbar handling er begått. Det er en rettighetsfratakelse, altså en reaksjon der den dømte mister en frihet han ellers ville hatt, i dette tilfellet friheten til å kontakte deg.

Reglene står i straffeloven § 57. Forbudet kan ilegges når det er grunn til å tro at den dømte ellers vil begå en straffbar handling mot en annen person, forfølge en annen person eller på annet vis krenke en annens fred. Retten må altså se fremover og vurdere risikoen. At gjerningspersonen er dømt, er ikke nok i seg selv.

Hva forbudet kan gå ut på

Paragrafen nevner to hovedformer. Den ene er at den dømte forbys å oppholde seg i bestemte områder, for eksempel rundt hjemmet ditt eller arbeidsplassen din. Den andre er at han forbys å forfølge, besøke eller på annen måte kontakte deg. Det dekker oppringinger, meldinger, e-post, brev og kontakt via andre personer.

Er det nærliggende fare for en ny straffbar handling mot deg, kan den dømte også forbys å oppholde seg i sitt eget hjem. Det er et sterkt inngrep, og vilkåret er at faren er nærliggende. Kontaktforbudet kan dessuten begrenses på nærmere angitte vilkår. Har dere barn sammen, kan dommen for eksempel gjøre unntak for kontakt som gjelder samvær.

Elektronisk kontroll

Retten kan bestemme at forbudet skal følges opp med elektronisk kontroll i hele eller deler av perioden. Det er den såkalte omvendte voldsalarmen. Kontrollen registrerer bare om den dømte beveger seg innenfor områder omfattet av forbudet, om han kommer i nærheten av deg, og om signalene uteblir. Den dømte må hjelpe til med utstyret og følge politiets anvisninger. Opphold innenfor forbudssonen krever tillatelse fra politiet.

Det er en egen artikkel om hvordan omvendt voldsalarm fungerer i praksis.

Hvem må be om det, og hva du kan gjøre

Paragrafen sier ikke hvem som må ta initiativ, men i praksis er det påtalemyndigheten som legger frem påstanden om straff og andre reaksjoner. Du som fornærmet kan si fra tidlig at du ønsker kontaktforbud. Si det til politiet som etterforsker, til aktor og til bistandsadvokaten din hvis du har en. Det hjelper at du kan beskrive konkret hva som har skjedd etter anmeldelsen, som meldinger eller at gjerningspersonen har dukket opp utenfor jobben din.

Nytter det ikke å vente på dommen, kan politiet nedlegge besøksforbud mens saken pågår. Det forbudet er midlertidig og følger egne regler. Kontaktforbudet i dommen kommer i tillegg til eller i stedet for slike tiltak, etter at saken er avgjort.

Hva skjer hvis forbudet brytes?

Å bryte et kontaktforbud som er idømt etter § 57 straffes med bot eller fengsel inntil ett år (straffeloven § 168). Bestemmelsen rammer den som på annen måte bryter forbudet, og også den som forsettlig eller grovt uaktsomt hindrer elektronisk kontroll. Du behøver ikke vente til noe alvorlig skjer. Får du brev eller anrop i strid med forbudet, kan du anmelde det som brudd.

Ta vare på meldinger, anropslogger og beskrivelser av hendelser, med dato og klokkeslett. Det gjør det lettere for politiet å vurdere saken.

Kort oppsummert

• Retten kan idømme kontaktforbud i dommen når det er grunn til å tro at den dømte ellers vil begå straffbare handlinger mot deg, forfølge deg eller krenke din fred.
• Forbudet kan gå ut på å holde seg unna bestemte områder og å unngå enhver form for kontakt, og, hvis faren er nærliggende, på at den dømte ikke får oppholde seg i sitt eget hjem.
• Retten kan bestemme elektronisk kontroll, den omvendte voldsalarmen.
• Brudd straffes med bot eller fengsel inntil ett år etter straffeloven § 168.
• Si tidlig fra til politiet og aktor at du ønsker kontaktforbud, og ta vare på dokumentasjon om hva som skjer.