§ 56. Rettighetstap: fratatt stilling, virksomhet eller aktivitet

Paragrafen gjør det mulig å frata en person retten til å ha en stilling eller drive en virksomhet eller aktivitet. Vilkårene er at den straffbare handlingen viser at personen er uskikket, eller kan misbruke stillingen, virksomheten eller aktiviteten, og at allmenne hensyn tilsier et rettighetstap. Retten kan ta fra vedkommende den stillingen han eller hun har i dag, eller frata retten til å ha slik stilling eller drive slik virksomhet framover.

Det finnes mildere varianter. Rettighetstapet kan begrenses til å gjelde visse funksjoner i stillingen eller virksomheten. Retten kan også nøye seg med et påbud om å drive på bestemte vilkår. Den som er fratatt en virksomhet, kan ikke omgå forbudet ved å la andre lede virksomheten for seg, eller ved å lede den på vegne av andre. Den skyldige kan dessuten pålegges å levere fra seg et dokument eller en gjenstand som har vist at rettigheten fantes.

Rettighetstap kan idømmes som eneste straff, men bare hvis handlingen ikke har en minstestraff på fengsel i ett år eller mer. I andre saker kommer det i tillegg til en annen straff.

Kombinasjonene er samlet i § 59, som nevner fengsel, samfunnsstraff, bot, forvaring og ungdomsstraff. Paragraf 54 lar bot komme i tillegg til rettighetstap, og § 52d nevner rettighetstap sammen med ungdomsstraff. Når rettighetstapet trer i kraft, står i § 58: det gjelder fra dagen dommen eller forelegget er endelig. Paragraf 58 har også reglene om hvor lenge det varer. Et foretak kan også miste retten til å drive virksomhet, og § 27 om straff for foretak viser hit. Paragraf 319 om plikten til å vurdere rettighetstap og kontaktforbud viser også hit.

Eksempel: En skyldig har brukt en virksomhet til å begå lovbrudd. Retten kan forby vedkommende å drive slik virksomhet. Dommen kan i stedet sette vilkår for driften eller bare forby bestemte oppgaver.