Kan en dom i hjemlandet hindre meg i å få opphold i Norge?

Hvordan en gammel dom kommer inn i søknaden din

Søker du om oppholdstillatelse, kontrollerer utlendingsmyndighetene mer enn de vanlige vilkårene som arbeid, studier eller familie. Utlendingsloven § 59 sier at en utlending som ellers oppfyller vilkårene, kan nektes tillatelse dersom det foreligger omstendigheter som ville gitt grunn til å nekte adgang eller opphold etter andre bestemmelser i loven. Det er i praksis utvisningsreglene som brukes som målestokk.

Det betyr at UDI ikke spør om du har et rent rulleblad, men om dommen er av en slik art at du kunne blitt utvist hvis du allerede var her. Etter forskriften kan politiet etter anmodning gi vandelsopplysninger til UDI i saker om opphold og familieinnvandring, jf. § 59. Opplysningene omfatter om du er ilagt straff eller er under straffeforfølgning.

Hvilke dommer som kan telle

For en søker uten tillatelse er utgangspunktet utlendingsloven § 66 første ledd bokstav b. Den gjelder når du for mindre enn fem år siden i utlandet har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff. Tre ting følger av teksten:

• Forholdet må være straffbart også etter norsk rett. Dommer for noe som er lovlig i Norge, for eksempel å ha kritisert myndighetene, teller ikke.
• Det er strafferammen i norsk lov som teller, ikke hvor streng straffen var i hjemlandet.
• Er det gått mer enn fem år siden du sonet eller fikk straffen, kan dommen ikke brukes på dette grunnlaget.

Hvordan fristen regnes og hva som skjer når du er utvist på grunn av en utenlandsk dom, er omtalt i en egen artikkel om utvisning for straff i et annet land. Her handler det om søknaden.

Forholdsmessighet og unntak for beskyttelse

Selv om en dom i prinsippet kan brukes, skal søknaden ikke avslås hvis nektelsen ville være uforholdsmessig. Alvoret i forholdet veies mot tilknytningen din til Norge og de nærmeste familiemedlemmene dine. Barn i Norge teller tungt.

Søker du asyl, gjelder egne regler. § 59 annet ledd sier at tillatelse etter § 28 ikke kan nektes etter denne paragrafen. For asyl er det i stedet § 31 som kan utelukke deg, blant annet ved en alvorlig ikke-politisk forbrytelse utenfor Norge før du kom hit, eller hvis du forlot hjemlandet bare for å unngå straff for forhold som kunne gitt fengsel i Norge. En politisk motivert dom er noe helt annet, og kan tvert imot være en del av grunnen til at du trenger beskyttelse.

Dokumentasjon fra hjemlandet

Utlendingsforskriften har ikke et generelt krav om politiattest fra hjemlandet ved søknad om oppholdstillatelse. Forskriften § 10-2 sier likevel at søkeren skal pålegges å dokumentere opplysninger han eller hun har gitt, når det anses nødvendig. UDI kan altså be om dokumenter i enkeltsaker, og sjekklisten for din type søknad sier hva som gjelder for deg. Les den før du leverer.

Har du en dom, bør du ha dokumentene klare før noen spør. Det gjelder selve dommen eller vedtaket, bevis for at straffen er sonet og når, og eventuell benådning eller sletting i hjemlandet. Dokumenter på et annet språk må ofte oversettes. Utlendingsloven § 83 gir UDI og politiet adgang til å pålegge deg å møte og gi opplysninger, og du er forpliktet til å gi riktige svar.

Svar riktig om straff

Skjemaene spør om du er straffet. Svar nei når svaret er ja, og du risikerer to saker i stedet for én: Den uriktige opplysningen kan gi grunnlag for tilbakekall av tillatelsen eller utvisning, og kan i seg selv være straffbar etter § 108. Oppgir du dommen, vurderes den åpent, og du får forklare hva som skjedde.

Kort oppsummert

• En dom i hjemlandet kan føre til nektet tillatelse etter § 59, men bare når den også kunne gitt grunnlag for utvisning.
• Forholdet må være straffbart i Norge, og det er den norske strafferammen som teller.
• Straffen må være sonet eller ilagt for mindre enn fem år siden.
• Nektelsen må være forholdsmessig, og asyl vurderes etter § 31, ikke § 59.
• Forskriften krever ikke generelt politiattest fra hjemlandet, men UDI kan be om dokumentasjon. Oppgi dommen riktig i søknaden.