Diskriminert av et offentlig kontor: slik klager du
Du klager først til selve kontoret, og er det truffet et vedtak, påklager du det på vanlig måte innen tre uker. Offentlige organer er bundet av diskrimineringsforbudet, og du kan i tillegg bringe saken inn for Diskrimineringsnemnda, som er gratis å bruke. Nemndas myndighet overfor andre forvaltningsorganer er begrenset, og på vedtak kan den ofte bare gi en uttalelse. Krav om penger må i stor grad tas til domstolene.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Skriv ned det som skjedde før du gjør noe annet
Diskriminering på et offentlig kontor skjer ofte muntlig og uten vitner. Skriv derfor ned datoen, hvem du snakket med, hva som ble sagt og hvordan du ble behandlet sammenlignet med andre i samme situasjon. Ta vare på brev, e-poster, meldinger og avslag. Har noen vært med deg, noter hvem.
Diskrimineringsloven gjelder på alle samfunnsområder, og kommuner, NAV, skoler og etater er like mye bundet av den som private virksomheter. Offentlige myndigheter har dessuten en egen plikt til å arbeide aktivt og planmessig for å hindre diskriminering (§ 24). Det gir deg et argument i klagen, men kravet ditt hviler på forbudet i § 6.
Klag til kontoret og be om en skriftlig vurdering
Det første steget er en skriftlig klage til lederen av kontoret eller virksomheten. Beskriv hendelsen kort og saklig, si hvilket grunnlag du mener ble brukt (for eksempel hudfarge, funksjonsnedsettelse, religion eller alder) og be om svar på hva virksomheten vil gjøre. Forvaltningen har en alminnelig veiledningsplikt, så organet skal kunne si hvor klagen hører hjemme hvis du har sendt den til feil sted.
Jo lenger du venter, desto dårligere blir dokumentasjonen, og nemnda kan avvise forhold som ligger mer enn tre år tilbake i tid.
Er det truffet et vedtak, gjelder klagefristen på tre uker
Diskrimineringen kan ligge i et vedtak, for eksempel et avslag på en søknad. Et enkeltvedtak kan påklages til organet som er nærmest overordnet det som traff vedtaket (forvaltningsloven § 28). Fristen er tre uker fra underretningen om vedtaket er kommet frem til deg (§ 29). Skriv diskrimineringspåstanden inn i selve klagen, slik at klageinstansen må ta stilling til den.
Er du fortsatt uenig etter klagebehandlingen, kan du gå til Sivilombudet. Ombudet krever at du har brukt alle klagemulighetene i forvaltningen først, og klagefristen er ett år fra den endelige avgjørelsen (sivilombudsloven §§ 8 og 9).
Mirela og kommunens boligkontor
Mirela søker om kommunal bolig. Under en samtale 26. februar sier saksbehandleren at «dere har jo store familier som stiller opp», og antyder at hun derfor ikke trenger hjelp. Hun noterer ordene og datoen samme kveld. Avslaget kommer skriftlig og kommer frem til henne 14. mars. Klagefristen utløper dermed 4. april.
Mirela skriver en klage til boligkontoret 20. mars. Hun ber om at saken vurderes på nytt av en annen saksbehandler, og forklarer at hun mener utsagnet viser at familiebakgrunn ble brukt mot henne. Hun ber også om innsyn i saksdokumentene. Samtidig sender hun en henvendelse til Likestillings- og diskrimineringsombudet for å få veiledning om hva hun kan gjøre videre.
Får hun avslag også i klageomgangen, kan hun bringe saken inn for Diskrimineringsnemnda. Der må hun vise at det finnes omstendigheter som gir grunn til å tro at hun ble behandlet dårligere på grunn av etnisitet. Kontoret må deretter sannsynliggjøre at det ikke skjedde.
Slik fungerer klage til Diskrimineringsnemnda
Nemnda behandler saker som en part, ombudet eller andre med rettslig klageinteresse bringer inn for den, og det koster ingenting å klage (diskrimineringsombudsloven § 8). Behandlingen er skriftlig. Er det fremmet krav om oppreisning, eller gjelder saken seksuell trakassering, har partene likevel rett til muntlige forhandlinger (§ 9).
Nemnda avviser en sak som allerede er avgjort av eller brakt inn for en domstol, og saker som er under etterforskning av påtalemyndigheten. Den kan også avvise en sak hvis forholdet ligger mer enn tre år tilbake i tid (§ 10). Mens nemnda har saken, kan ikke partene bringe den inn for tingretten (§ 17). Nemndas avgjørelser kan ikke påklages (§ 2), men vedtakene kan bringes inn for domstolene (§ 16).
Der klagen gjelder et vedtak fra et annet forvaltningsorgan, kan nemnda ikke treffe vedtak om at det innebærer brudd. Den skal i stedet gi en uttalelse om saken har skjedd i strid med loven (§ 14).
Hva du kan få ut av det
Nemnda kan pålegge stansing, retting og andre tiltak som trengs for at diskrimineringen skal opphøre, men loven har unntak, blant annet for vedtak fra andre forvaltningsorganer (§ 11 og § 14). Oppreisning kan nemnda bare tilkjenne i arbeidsforhold. Erstatning kan den fastsette bare når alle medlemmene er enige, og innklagede ikke gjør gjeldende annet enn manglende betalingsevne eller åpenbart uholdbare innsigelser (§ 12).
Vil du kreve oppreisning eller erstatning for diskriminering utenfor arbeidslivet, er domstolene veien. Ansvaret utenfor arbeidslivet forutsetter at den ansvarlige kan bebreides. Hvilken vei som lønner seg, er beskrevet i Diskrimineringsnemnda eller domstol: hvor bør jeg klage?.
Kort oppsummert
- Ved diskriminering på et offentlig kontor begynner du med en skriftlig klage til virksomheten, og du dokumenterer hendelsen med datoer og ord.
- Gjelder det et vedtak, er klagefristen tre uker fra du fikk vedtaket.
- Diskrimineringsnemnda kan behandle saken gratis, men kan ofte bare gi en uttalelse når det gjelder vedtak fra andre forvaltningsorganer.
- Penger for diskriminering utenfor arbeidslivet krever søksmål.
- En klage over diskriminering på et offentlig kontor kan følges videre til Sivilombudet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.