Kan Diskrimineringsnemnda gi meg oppreisning når det ikke gjelder jobb?
Nei, Diskrimineringsnemnda kan bare treffe vedtak om oppreisning i arbeidsforhold og ved arbeidsgivers valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere. Gjelder diskrimineringen bolig, butikk, utested eller offentlige tjenester, må du kreve oppreisning for domstolene. Nemnda kan fortsatt avgjøre at det er brudd, pålegge stansing og retting, og i enkle saker vedta erstatning.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva § 12 sier om oppreisning
Diskrimineringsombudsloven § 12 første ledd sier: «Nemnda kan treffe vedtak om oppreisning i arbeidsforhold og ved arbeidsgivers valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere», med henvisning til likestillings- og diskrimineringsloven § 38 andre ledd første punktum, arbeidsmiljøloven §§ 2 A-5 og 13-9 og skipsarbeidsloven § 10-9.
Oppreisning er en sum penger for ikke-økonomisk skade, altså for krenkelsen i seg selv. Det er noe annet enn erstatning, som dekker et økonomisk tap. Nemnda håndhever også diskrimineringsforbudene for bolig, utdanning og tjenester, men oppreisning kan den ikke tilkjenne der.
Hva nemnda likevel kan gjøre utenfor arbeidslivet
Nemnda kan treffe vedtak om at det foreligger brudd på de bestemmelsene den håndhever (§ 11 første ledd). Finner den at det ikke er brudd, skal den avgi en uttalelse om det.
Nemnda kan pålegge stansing, retting og andre tiltak som er nødvendige for å sikre at diskrimineringen opphører og for å hindre gjentakelse. Den kan sette en frist for pålegget, og følges ikke pålegget, kan nemnda ilegge tvangsmulkt (§ 13).
I tillegg kan nemnda enstemmig vedta erstatning ved brudd på bestemmelsene den håndhever, men bare hvis den innklagede ikke gjør gjeldende annet enn manglende betalingsevne eller andre åpenbart uholdbare innsigelser (§ 12 andre ledd). Denne regelen er ikke begrenset til arbeidsforhold.
Et vedtak om at det er brudd kan ha egenverdi og kan brukes senere, for eksempel i en sak for domstolene. Men det er ingen pengesum for krenkelsen.
Hvordan du krever oppreisning utenfor arbeidslivet
Her er veien domstolene. Likestillings- og diskrimineringsloven § 38 sier at den som er behandlet i strid med kapittel 2 og noen andre bestemmelser, kan kreve oppreisning og erstatning. Det er altså en rett som gjelder generelt, ikke bare på jobb. Kravet rettes mot den som har diskriminert deg, og reises for tingretten.
Saken i retten kan ha kostnader. Taper du, kan du bli pålagt å dekke motpartens sakskostnader, og du må selv betale for din egen prosess med mindre du har rett til fri rettshjelp. Det er en reell forskjell fra nemnda, der klagen er gratis.
Du kan ikke kombinere de to veiene samtidig. Mens en sak er til behandling i nemnda, kan du ikke bringe den inn for tingretten (§ 17). Nemnda skal også avvise en sak som allerede er brakt inn for en domstol (§ 10 første ledd). Du må altså velge hvilken vei du vil gå først. Se Diskrimineringsnemnda eller domstol.
Idris og utleieannonsen
Idris søkte en leilighet i Drammen og fikk beskjed av utleieren om at «leiligheten er opptatt». Samme kveld sendte kollegaen hans, som heter Henrik, en forespørsel til samme annonse med eget navn og fikk invitasjon til visning. Idris mener utleieren la vekt på hans etniske bakgrunn. Husleieloven § 1-8 forbyr å ta hensyn til etnisitet ved utleie, og sier at likestillings- og diskrimineringsloven gjelder ved diskriminering.
Han kan klage til nemnda. Finner nemnda brudd, kan den vedta det, pålegge utleieren å slutte og rette opp, og i en enkel sak vedta erstatning for dokumentert økonomisk tap, for eksempel 3 000 kroner i ekstra husleie per måned på en dyrere bolig han måtte velge. Oppreisning for selve krenkelsen kan nemnda ikke gi ham. Vil han ha det, må han kreve det i tingretten.
Mer om reglene ved utleie står i Diskriminering ved utleie.
Foreldelse og dokumentasjon i retten
Et krav i tingretten bør være konkret: hva som skjedde, når det skjedde, og hvilket beløp du krever. Ta vare på meldinger, annonser, vitnenavn og notater. Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år (foreldelsesloven § 2), og hvordan den regnes for et krav om oppreisning eller erstatning etter diskriminering, avhenger av saken. Det er derfor lurt å ikke vente lenger enn nødvendig, og heller ikke la tiden gå mens saken ligger i nemnda uten å ha tenkt gjennom konsekvensene.
Hva oppreisning kan bli
Hvor mye oppreisning domstolene gir, varierer. Nivået i nemnda i arbeidssaker er omtalt i oppreisning i Diskrimineringsnemnda: nivå. For domstolene finnes det ikke en fast sats i loven, og tallene avhenger av hva som skjedde og hvor alvorlig det var.
Kort oppsummert
- Diskrimineringsnemnda kan bare tilkjenne oppreisning i arbeidsforhold og ved arbeidsgivers valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide (§ 12).
- Utenfor arbeidslivet må du kreve oppreisning for domstolene, med hjemmel i likestillings- og diskrimineringsloven § 38.
- Nemnda kan også utenfor arbeid fastslå brudd, pålegge stansing og retting, og i enkle saker vedta erstatning.
- Du kan ikke ha samme sak i nemnda og tingretten samtidig.
- Klage til nemnda er gratis, mens en sak i tingretten kan føre til sakskostnader.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.