Dekker rettshjelpsforsikringen motpartens sakskostnader hvis jeg taper?

Hva du risikerer å måtte betale hvis du taper

Etter tvisteloven § 20-2 har en part som har vunnet saken krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten. Saken er vunnet når parten har fått medhold fullt ut eller i det vesentlige. Taper du, er du den som skal betale.

Beløpet skal dekke motpartens nødvendige kostnader, og det legges vekt på om det var rimelig å pådra dem ut fra hva saken betydde (tvisteloven § 20-5). I praksis er det mest salær til motpartens hjelper, rettsgebyr, vitner og sakkyndige.

Retten kan helt eller delvis frita deg for ansvaret hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig (§ 20-2 tredje ledd). Retten ser særlig på om saken var tvilsom, om den som vant, kan bebreides at det kom til sak, eller har avslått et rimelig forlikstilbud, og om saken er av velferdsmessig betydning og styrkeforholdet tilsier fritak. Dette er unntak, og de må begrunnes.

Hva rettshjelpsforsikringen dekker og ikke dekker

Rettshjelpsforsikringen dekker først og fremst utgiftene til din egen hjelp i tvisten. Om den også betaler det du må gi motparten, avgjøres av ordlyden i vilkårene. To varianter forekommer:

• Vilkår som dekker sakskostnader du blir pålagt av retten, opp til forsikringssummen. Da er summen ofte felles for dine egne utgifter og det du må betale motparten.
• Vilkår som unntar idømte sakskostnader. Da må du betale hele motpartens krav selv.

Begge variantene finnes, og små forskjeller i formuleringene kan gi store forskjeller i dekning. Se etter ord som «sakskostnader du blir ilagt», «erstatning til motparten», «ansvar for motpartens kostnader» og «unntak». Har vilkårene en egenandel, gjelder den som regel også her.

Samtidig dekker forsikringen i alle tilfeller bare kostnader innenfor forsikringssummen. Er summen oppbrukt av dine egne utgifter, er det lite eller ingenting igjen til motparten. Hva som skjer når summen er brukt opp, er forklart i artikkelen om taket på rettshjelpsforsikringen.

Småkrav gir et lavere tak

Er tvistesummen under 250 000 kroner, behandles saken som hovedregel som småkrav (tvisteloven § 10-1). Da er motpartens erstatning for hjelp begrenset: høyst 20 prosent av tvistesummen, likevel alltid inntil 2 500 kroner og aldri mer enn 50 000 kroner (tvisteloven § 10-5).

I småkrav gir loven bare erstatning for fire poster: partens reise til rettsmøte, rettsgebyr, bevisføring som ikke er unødvendig eller uforholdsmessig, og rettshjelp. Taket på 20 prosent gjelder den siste posten. En part som åpenbart uten grunn har anlagt sak eller tatt til gjenmæle, kan likevel pålegges ansvar uten disse begrensningene.

Hvor mye du kan komme til å betale motparten hvis du taper en småkravsak, er altså begrenset av loven, uavhengig av hva forsikringen dekker.

Slik fastsettes beløpet du skal betale

I saker som avgjøres etter muntlig forhandling, skal motparten levere en oppgave over sakskostnadene ved rettsmøtets avslutning. Oppgaven må spesifisere og begrunne postene, og for salær skal det oppgis beløp og timer for hvert stadium av saken (tvisteloven § 20-5 tredje ledd). Retten prøver postene selv, også de du har godkjent (femte ledd).

Gå gjennom oppgaven og si fra hvis noe virker for høyt eller unødvendig. Det du blir dømt til å betale, er det som skal meldes til forsikringsselskapet hvis vilkårene dekker det.

Slik reduserer du risikoen

Det beste du kan gjøre før du går til sak, er å lese vilkårene og stille selskapet ett skriftlig spørsmål: dekkes sakskostnader jeg blir dømt til å betale motparten, og i så fall innenfor hvilken sum?

Vurder deretter et forlik. Retten kan se på om en part har avslått et rimelig forlikstilbud når den avgjør hvem som skal betale (§ 20-2 tredje ledd). Takker du nei til et tilbud som ligger nær det du får i retten, kan du ende opp med å betale mer enn du hadde spart.

Rettsforlik inngås i retten og kan også regulere hvem som skal betale hva (tvisteloven § 19-11). Har forliket ingen bestemmelse om sakskostnader, avgjør retten det etter skjønn på begjæring.

Et eksempel: Sander og byggefirmaet

Sander Eide saksøkte et byggefirma for 400 000 kroner etter et mislykket tilbygg. Retten ga firmaet medhold. Sander ble dømt til å betale 95 000 kroner i sakskostnader til firmaet, i tillegg til sine egne utgifter på 70 000 kroner.

Forsikringssummen i vilkårene hans var 100 000 kroner per tvist, og vilkårene dekket også idømte sakskostnader innenfor samme sum. Egenandelen ser vi bort fra her.

Samlet kostnad var 165 000 kroner. Forsikringen kunne dekke 100 000 kroner, og Sander måtte betale de resterende 65 000 kronene selv, i tillegg til egenandelen.

Hadde vilkårene unntatt idømte sakskostnader, ville forsikringen bare dekket de 70 000 kronene til hans egen hjelp. Sander ville da ha stått igjen med hele de 95 000 kronene til firmaet, i tillegg til egenandelen.

Forskjellen på de to vilkårene var altså 30 000 kroner i dette eksempelet. Den var bestemt av én setning i vilkårene.

Kort oppsummert

• Taper du, må du som hovedregel betale motpartens nødvendige sakskostnader (tvisteloven § 20-2).
• Om rettshjelpsforsikringen dekker motpartens sakskostnader, avgjør vilkårene. Noen dekker, andre unntar.
• Dekningen gjelder bare innenfor forsikringssummen, og en egenandel kommer i tillegg.
• I småkrav under 250 000 kroner er motpartens erstatning for hjelp begrenset.
• Spør selskapet skriftlig før du går til sak.