Hovedregelen: taperen betaler
Utgangspunktet i norsk sivilprosess er at den vinnende parten har krav på full erstatning for sine sakskostnader fra den tapende parten. Tanken bak regelen er at den som har rett, ikke skal måtte betale for å få rett — kostnadene ved å håndheve et krav du opprinnelig hadde grunnlag for, skal i utgangspunktet falle på den som skapte tvisten ved ikke å innfri kravet frivillig. I praksis betyr dette at dersom du vinner en boligtvist fullt ut, kan du kreve at selgeren eller utbyggeren dekker både ditt eget advokathonorar og eventuelle sakkyndigkostnader du har hatt i forbindelse med saken. Men regelen virker begge veier: taper du saken, er det du som må dekke motpartens tilsvarende kostnader, i tillegg til dine egne. Dette gjør at den økonomiske risikoen ved å gå til sak i realiteten er dobbelt så stor som det du selv legger ut underveis — du risikerer ikke bare å tape kravet, men også å måtte betale for at motparten forsvarte seg. Denne symmetrien er selve kjernen i hvorfor sakskostnadsrisiko må vurderes grundig før man går til søksmål, uansett hvor sikker man føler seg på egen sak.
Unntakene: delvis vinning og tvilsomme saker
Få boligsaker ender med at den ene parten får fullstendig medhold i absolutt alle deler av kravet. Vinner du bare delvis — for eksempel får medhold i at det forelå en mangel, men et lavere prisavslag enn du krevde — vil retten som regel foreta en skjønnsmessig fordeling av sakskostnadene mellom partene, fremfor å legge hele regningen på én av dere. Denne fordelingen kan ta hensyn til hvor stor del av kravet du fikk medhold i, og hvor mye av saksbehandlingen som var knyttet til de punktene du tapte på. I tillegg åpner loven for at retten kan frita en part helt eller delvis fra ansvaret for motpartens sakskostnader, selv om vedkommende tapte saken, dersom saken var så tvilsom at det var rimelig grunn til å bringe den inn for retten, eller det foreligger andre særlige grunner. Dette unntaket er ment å hindre at parter med reelt tvilsomme, men rimelige, krav skremmes fra å få saken sin prøvd i frykt for en ruinerende sakskostnadsregning. Det er likevel ikke noe du bør regne med på forhånd — det er en unntaksregel retten bruker etter en konkret vurdering, ikke en garanti du kan innrette deg etter. I praksis bør du derfor gå inn i en boligtvist med en forventning om at delvis medhold er det mest sannsynlige utfallet i mange saker, og planlegge den økonomiske risikoen deretter, fremfor å basere beslutningen på et beste-tenkelige scenario der du får fullt medhold og motparten dekker alt.
Øystein vinner delvis, men sitter igjen med regningen
Øystein gikk til sak mot selgeren av boligen sin for å få dekket kostnadene ved en fuktskade han mente var en skjult mangel. Retten var enig i at det forelå en mangel, men kom til at prisavslaget skulle settes lavere enn det Øystein hadde krevd, fordi deler av skaden trolig skyldtes manglende vedlikehold etter overtakelsen. Fordi Øystein bare fikk delvis medhold, valgte retten å fordele sakskostnadene skjønnsmessig mellom partene i stedet for å la selgeren dekke alt. Øystein satt dermed igjen med en del av sine egne advokatkostnader selv om han i realiteten hadde vunnet frem med hovedpoenget sitt — at det forelå en mangel selgeren hadde ansvar for. Han hadde på forhånd ikke tenkt gjennom at delvis seier kunne bety delte kostnader, og opplevde derfor kostnadsutfallet som en ubehagelig overraskelse selv om han var fornøyd med selve realitetsavgjørelsen. I ettertid mente Øystein at han burde spurt advokaten mer konkret om nettopp dette scenariet før saken kom så langt, i stedet for å anta at en seier i realiteten også ville bety en fullstendig seier på kostnadssiden.
Slik vurderer du risikoen før du går til sak
Før du starter en rettssak, bør du be advokaten din om en ærlig vurdering av sannsynligheten for å vinne fullt ut, delvis, eller tape — og hva de ulike utfallene betyr økonomisk for deg. Spør spesifikt om hvordan sakskostnadene sannsynligvis vil fordeles dersom du bare får delvis medhold, siden dette er det mest vanlige utfallet i tvister om boligmangler. Vurder om saken er så tvilsom at det kan være grunnlag for at retten fritar deg fra ansvar for motpartens kostnader dersom du taper — men bygg aldri en beslutning om å gå til sak på at dette unntaket vil slå til. Undersøk om du har rettshjelpsforsikring som kan dempe din egen økonomiske eksponering. Vurder også om et forlik før hovedforhandling kan gi et bedre forventet utfall enn å kjøre saken helt til dom, når både sannsynlighet for å vinne og risikoen for sakskostnader tas med i regnestykket. Skriv gjerne ned de ulike utfallsscenarioene med anslått sannsynlighet, slik at beslutningen om å gå videre bygger på et konkret regnestykke og ikke bare på en generell følelse av at du har rett.
Kort oppsummert: - Taper du, må du som hovedregel dekke motpartens sakskostnader i tillegg til dine egne. - Vinner du bare delvis, fordeler retten som regel kostnadene skjønnsmessig mellom partene. - Retten kan i unntakstilfeller frita deg fra ansvar hvis saken var tvilsom eller det foreligger særlige grunner. - Regn med at den økonomiske risikoen ved en rettssak i praksis er dobbelt så stor som egne kostnader. - Be advokaten om en konkret vurdering av kostnadsrisikoen før du bestemmer deg for å gå til sak.