Datterselskap i konsern: morselskapets makt og styrets eget ansvar
Datterselskap styring er ikke det samme som å ta ordre fra morselskapet – styret i datterselskapet har et selvstendig ansvar, selv om morselskapet eier alle aksjene. Bergljot ble nylig styremedlem i datterselskapet til familiekonsernet, et lite entreprenørfirma eid hundre prosent av holdingselskapet søsknene driver sammen. Hun trodde jobben var å følge instrukser ovenfra og signere det som ble lagt fram. Det stemmer bare delvis, og forskjellen kan bli dyr for henne personlig hvis hun aldri finner ut hvor grensen faktisk går.
Datterselskap styring: morselskapet kan gi instrukser, men styret beholder eget ansvar
Morselskapet kan som eneaksjonær instruere datterselskapet gjennom generalforsamlingen i ordinære spørsmål, og en konserninstruks som fastsetter felles rutiner for innkjøp, rapportering eller kredittpraksis på tvers av konsernet, er helt vanlig og lovlig. Men styret i datterselskapet beholder likevel sitt eget, selvstendige ansvar etter aksjeloven for forvaltningen av nettopp dette selskapet, og det ansvaret forsvinner ikke fordi instruksen kommer ovenfra. Bergljot og de andre i styret skal holde seg orientert om entreprenørfirmaets økonomiske stilling, og kan bli personlig erstatningsansvarlige hvis de følger en instruks de burde forstått var uforsvarlig, for eksempel fordi den ville satt selskapets egenkapital under det som kreves. Blir egenkapitalen for lav, eller under halvparten av aksjekapitalen, utløses en handleplikt: styret skal straks ta opp saken og foreslå tiltak, uavhengig av om morselskapet ønsker å vente og se an neste kvartal først. Denne plikten hviler på styret i datterselskapet, ikke på morselskapet, og det er nettopp derfor Bergljot ikke kan lene seg tilbake og anta at noen andre lenger opp i konsernet tar ansvaret for henne.
Avtaler mellom mor og datter må være markedsmessige, ikke bare praktiske
Avtaler mellom morselskapet og datterselskapet, som leverandøravtaler, konsernlån eller leie av lokaler mellom selskapene, må være markedsmessige, ikke bare praktiske løsninger begge parter finner det enkleste. Er vilkårene tydelig gunstigere for morselskapet enn det en uavhengig avtalepart ville akseptert, kan det skape ansvar for styret i datterselskapet, og det kan svekke datterselskapets stilling overfor egne kreditorer og eventuelle minoritetsaksjonærer. Reglene for avtaler mellom selskapet og en aksjonær gjelder i utgangspunktet forholdet mellom et selskap og eierne dets, men den samme tankegangen om markedsmessige vilkår bør Bergljot legge til grunn hver gang entreprenørfirmaet inngår en leverandøravtale med et annet selskap i konsernet. Praktisk vil dette ofte bety at prisen entreprenørfirmaet tar for tjenester internt i konsernet, bør ligge på samme nivå som det ville tatt av en ekstern oppdragsgiver, ikke justeres ned for å flytte overskudd dit morselskapet helst vil ha det.
Minoritetsaksjonærer i datterselskapet har egne rettigheter morselskapet ikke kan overkjøre
Har entreprenørfirmaet minoritetsaksjonærer, ansatte som har fått kjøpe en liten eierandel, for eksempel, har de egne rettigheter morselskapet ikke uten videre kan overkjøre. Myndighetsmisbruksregelen hindrer generalforsamlingen, styret og daglig leder fra å treffe beslutninger som gir morselskapet en urimelig fordel på minoritetens bekostning, for eksempel ved at datterselskapet pålegges å selge tjenester internt i konsernet til underpris mens minoriteten sitter igjen med en mindre lønnsom del av virksomheten. Kan en minoritetsaksjonær kreve ekstraordinær generalforsamling beskriver et av verktøyene minoriteten har dersom mistanken om nettopp dette oppstår. Sitter det ansatte som medeiere i entreprenørfirmaet gjennom en tidligere opsjonsordning, bør Bergljot og resten av styret være ekstra oppmerksomme på nettopp denne typen beslutninger, siden det er nettopp de ansatte-eide postene som lettest blir tapere når konsernet prioriterer helheten.
Styremøtene i datter bør dokumenteres like grundig som i morselskapet
Styremøtene i datterselskapet bør dokumenteres like grundig som i morselskapet, selv om eierskapet er hundre prosent internt i konsernet og ingen utenforstående umiddelbart etterspør protokollen. En styreprotokoll som viser at Bergljot og de andre styremedlemmene faktisk har vurdert en beslutning, og ikke bare stemplet det morselskapet ønsket, er det som beskytter dem personlig dersom entreprenørfirmaet senere går dårlig og noen, en kurator, en kreditor eller en minoritetsaksjonær, stiller spørsmål ved om styret gjorde jobben sin. Manglende dokumentasjon blir fort tolket i verste mening når ansvarsspørsmålet først kommer på bordet. Protokollen bør vise hvilke opplysninger styret faktisk hadde, hvilke innvendinger som ble reist, og hvorfor styret likevel landet på den beslutningen det gjorde, ikke bare konklusjonen alene.
I det daglige er dette sjelden dramatisk – problemet kommer når det butter imot
I praksis er det sjelden noen stor konflikt i det daglige. De fleste styremøter i et heleid datterselskap går unna på en halvtime, med saker morselskapet uansett ville ha godkjent. Problemet oppstår først når entreprenørfirmaet får det tungt, en stor kontrakt tapes, en kunde går konkurs, eller likviditeten strammer seg til, og morselskapet ønsker å prioritere konsernets helhet foran datterselskapets egen stilling. Da er det Bergljots underskrift på protokollene, ikke morselskapets instruks, som blir stående igjen som bevis på hva styret visste og gjorde. En kort gjennomgang med en advokat med konsernerfaring, gjort før Bergljot takker ja til styrevervet, koster langt mindre enn å finne ut i etterkant at hun har signert seg inn i et personlig ansvar hun aldri forsto rekkevidden av. Den samtalen bør også avklare hvilken forsikring styret i datterselskapet faktisk er dekket av, siden ikke alle konsern har styreansvarsforsikring som dekker styremedlemmer i alle underliggende selskaper likt.
Kort oppsummert
Datterselskap styring krever at styret følger konserninstrukser fra morselskapet, men beholder eget ansvar etter aksjeloven for forsvarlig forvaltning. Avtaler mellom mor og datter må være markedsmessige for å unngå ansvar og svekket kreditorvern. Har datterselskapet minoritetsaksjonærer, beskytter myndighetsmisbruksregelen dem mot at morselskapet forfordeler seg selv. Styreprotokoller bør føres like grundig som i morselskapet, uansett eierandel.