Ja. En aksjonær som eier en mindre del av selskapet – en minoritetsaksjonær – har en viktig rettighet: er dere aksjonærer som til sammen eier minst en tidel (10 prosent) av aksjekapitalen, kan dere kreve at det holdes ekstraordinær generalforsamling om en bestemt sak (aksjeloven § 5-6). Styret må da etterkomme kravet, og møtet skal holdes innen én måned.

Hvorfor denne retten finnes

I et AS er det aksjemajoriteten som styrer. Den som har flest stemmer, bestemmer mest. Men loven vil ikke at flertallet skal kunne overse mindretallet helt. Derfor har minoriteten fått noen verktøy – og retten til å kreve ekstraordinær generalforsamling er ett av de viktigste.

Tenk deg "Verksted Vest AS" med fire eiere. Tre av dem (til sammen 88 prosent) er enige om alt, mens den fjerde, Fatima, eier 12 prosent og føler seg overkjørt. Hun mener selskapet bør behandle en sak om at daglig leder har inngått en mistenkelig avtale med sin egen ektefelle. Flertallet vil helst ikke ta det opp. Men fordi Fatima eier mer enn 10 prosent, kan hun kreve at saken settes på dagsordenen i en ekstraordinær generalforsamling – og flertallet kan ikke bare avvise henne.

Vilkårene for å kreve det

For at kravet skal være gyldig, må disse tingene være på plass:

  1. Minst 10 prosent av aksjekapitalen. Du kan oppfylle dette alene, eller sammen med andre aksjonærer som er enige. Tre aksjonærer med 4, 3 og 4 prosent kan slå seg sammen til 11 prosent.
  2. Kravet må være skriftlig. En e-post eller et brev til styret holder, så lenge det er tydelig.
  3. En bestemt sak må oppgis. Du kan ikke bare kreve "et møte" – du må si hva saken gjelder. "Jeg krever ekstraordinær generalforsamling for å behandle spørsmålet om granskning av avtalen med daglig leders ektefelle."

Hvis disse er oppfylt, har styret en plikt til å innkalle – det er ikke noe styret kan velge bort.

Tidsfristen: innen én måned

Når et gyldig krav er kommet inn, skal generalforsamlingen holdes senest én måned etter. Styret kan altså ikke trenere saken ved å la den ligge. Hvis styret likevel ikke gjør jobben sin, kan den som har krevd det, be tingretten (eller statsforvalteren, avhengig av situasjonen) om hjelp til å få møtet holdt. I praksis er dette sjelden nødvendig, fordi de fleste styrer kjenner regelen og innretter seg.

Hvem ellers kan kreve det?

Retten til å kreve ekstraordinær generalforsamling tilkommer ikke bare 10-prosents-minoriteten. Også revisor kan kreve det. Og styret selv kan naturligvis innkalle når det mener det trengs. Men for deg som minoritetsaksjonær er det 10-prosentsregelen som er det sentrale verktøyet.

Steg for steg: slik fremmer du kravet

  1. Sjekk eierandelen. Eier du, eventuelt sammen med andre, minst 10 prosent? Aksjeeierboken viser fordelingen.
  2. Formuler saken tydelig. Hva vil du ha behandlet? Vær konkret.
  3. Skriv kravet til styret. Adresser det til styrets leder.
  4. Send skriftlig og datér det. Behold en kopi.
  5. Følg opp. Hører du ingenting innen rimelig tid, minn styret om énmånedsfristen.

Mal for et krav

Krav om ekstraordinær generalforsamling Til: Styret i Verksted Vest AS, v/styreleder

Som aksjonær(er) som til sammen representerer 12 % av aksjekapitalen, krever vi i medhold av aksjeloven § 5-6 at det innkalles til ekstraordinær generalforsamling for å behandle følgende sak:

Spørsmål om å iverksette granskning av avtalen inngått mellom selskapet og daglig leders ektefelle, datert mars 2026.

Vi ber om at generalforsamlingen holdes innen lovens frist på én måned.

Bergen, 15. juni 2026 Fatima Karimi (12 % av aksjekapitalen)

Andre verktøy i minoritetens verktøykasse

Retten til å kreve ekstraordinær generalforsamling står ikke alene. Aksjeloven har flere mekanismer som beskytter mindretallet, og det kan være nyttig å vite at de finnes:

  • Rett til å få saker på dagsordenen. En aksjonær kan kreve at en bestemt sak tas opp på generalforsamlingen, hvis kravet meldes i tide.
  • Spørsmålsrett. På generalforsamlingen kan aksjonærene kreve at styret og daglig leder gir opplysninger om forhold som har betydning for saksbehandlingen og selskapets stilling.
  • Granskning. En minoritet kan i visse tilfeller kreve gransking av selskapets forhold – her er terskelen lavere enn 10 prosent i flere situasjoner.
  • Søksmål om ugyldige vedtak. Mener du at et vedtak er ulovlig, kan du gå rettens vei (se artikkel 110).

Til sammen utgjør disse et sikkerhetsnett som gjør at en mindre eier ikke står helt rettsløs, selv om vedkommende ikke har stemmene til å bestemme.

Hva gjør du hvis styret ignorerer kravet?

Tenk deg at Fatima sender et helt korrekt krav, men styret bare lar det ligge. Énmånedsfristen passerer uten at noe skjer. Da er hun ikke maktesløs. Hun kan henvende seg til myndighetene for å få hjelp til å få møtet holdt – avhengig av situasjonen kan dette være tingretten. Allerede trusselen om dette er ofte nok til at et nølende styre tar grep, fordi de vet at de har en lovpålagt plikt. Men ta vare på dokumentasjonen: det daterte kravet, og bevis for når det ble sendt. Det er dette som viser at fristen løper.

Et nyttig perspektiv

Det er verdt å huske at retten til å kreve møtet ikke er det samme som retten til å vinne avstemningen. Selv om Fatima får møtet, avgjøres saken med vanlig flertall – og der har de tre andre 88 prosent. Men selv da har retten en reell verdi: saken blir behandlet åpent, protokollført, og styret må forholde seg til den. Ofte er nettopp åpenheten poenget. Og for noen typer saker, som granskning, finnes det egne minoritetsregler som senker terskelen ytterligere.

Kort oppsummert

Ja, en minoritetsaksjonær med minst 10 prosent av aksjekapitalen – alene eller sammen med andre – kan kreve ekstraordinær generalforsamling om en bestemt sak (§ 5-6). Kravet skal være skriftlig og oppgi saken, og styret plikter å holde møtet innen én måned. Også revisor kan kreve det. Husk at retten til å kreve møtet er sterk, selv om selve avstemningen fortsatt avgjøres av flertallet.