Utgangspunktet: markedsmessige vilkår alltid

Uansett størrelse skal en avtale mellom selskapet og en aksjonær være som om partene var uavhengige. Selger du noe til selskapet, skal det være til markedspris. Leier selskapet noe av deg, skal leien være markedsmessig. Dette er armlengdeprinsippet, og det gjelder enhver avtale – stor som liten, og uansett om § 3-8-prosedyren under utløses eller ikke.

Den ekstra prosedyren for store avtaler (§ 3-8)

Aksjeloven § 3-8 legger på en ekstra sikkerhetsventil for de store avtalene. Regelen ble endret i 2020, og hovedtrekkene i dag er:

  • Terskel: Regelen slår inn når selskapets ytelse i avtalen har en virkelig verdi som overstiger 2,5 prosent av balansesummen i selskapets sist godkjente årsregnskap.
  • Redegjørelse: Styret må sørge for en redegjørelse etter reglene i § 2-6, som beskriver avtalen og verdiene.
  • Bekreftelse: Styret skal avgi en erklæring om at det er rimelig samsvar mellom det selskapet yter og det selskapet får igjen, og at avtalen er i selskapets interesse.
  • Godkjenning: Avtalen skal godkjennes av rett organ (etter 2020-endringen er det som hovedregel styret som godkjenner i et AS – se neste artikkel for når generalforsamlingen likevel kommer inn).
  • Melding: Redegjørelsen skal meldes til Foretaksregisteret uten ugrunnet opphold.

Hva «balansesum» betyr i praksis

Balansesummen er kort sagt summen av alle eiendelene i selskapets siste godkjente årsregnskap (den nederste linjen på eiendelssiden). 2,5 prosent av denne er terskelen.

Har ikke selskapet ennå avlagt et årsregnskap (typisk et helt nytt selskap), brukes i stedet 2,5 prosent av samlet pålydende og overkurs på aksjene selskapet har utstedt.

Et regneeksempel

«Frisk Mat AS» har en balansesum på 4 000 000 kroner i sist godkjente regnskap.

  • Terskelen: 2,5 prosent av 4 000 000 = 100 000 kroner.
  • Aksjonær Nina vil selge utstyr til selskapet for 150 000 kroner.

Siden 150 000 > 100 000, slår § 3-8 inn. Styret må lage en redegjørelse, bekrefte at prisen er rimelig (markedsmessig), avtalen må godkjennes formelt, og redegjørelsen meldes til Foretaksregisteret.

Hadde Nina derimot solgt utstyr for 60 000 kroner, ville avtalen ligget under terskelen, og § 3-8-prosedyren ville ikke vært nødvendig – men avtalen måtte fortsatt være på markedsvilkår etter armlengdeprinsippet.

Viktige unntak

§ 3-8 gjelder ikke alt. Blant annet er disse unntatt:

  • Avtaler som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og er på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper (for eksempel at eieren kjøper en vare selskapet selger til alle kunder til ordinær pris).
  • Avtaler om lønn og godtgjørelse til daglig leder, og styrehonorar etter de vanlige reglene.
  • Visse mindre avtaler og enkelte andre særskilt unntatte tilfeller.

Hvorfor terskelen ble endret i 2020

Før 2020 var § 3-8 knyttet til selskapets egenkapital (en tidel av egenkapitalen) og krevde at generalforsamlingen godkjente avtalen. Det viste seg å bli tungvint, særlig for små selskaper med lav egenkapital, der selv ganske dagligdagse avtaler kunne utløse full prosedyre. Lovgiver endret derfor til 2,5 prosent av balansesummen og flyttet godkjenningen til styret. Resultatet er at færre, men de virkelig store, avtalene fanges opp – og at behandlingen er enklere. For deg som gründer betyr det at det er lettere å regne ut terskelen (du tar bare 2,5 prosent av eiendelene i regnskapet), og at styret normalt kan håndtere avtalen selv.

Et praktisk eksempel på dokumentasjon

Tenk at «Kystfisk AS» (balansesum 6 000 000, terskel 150 000) skal kjøpe en båt av en aksjonær for 500 000. For å gjøre dette riktig lager styret:

  1. En redegjørelse etter § 2-6 som beskriver båten, hva som betales, og hvordan verdien er fastsatt (her: en takst fra en uavhengig takstmann på 500 000).
  2. En styreerklæring om at det er rimelig samsvar mellom 500 000 og båtens verdi, og at kjøpet er i selskapets interesse.
  3. Et styrevedtak som godkjenner avtalen (der den aktuelle aksjonæren er inhabil hvis han sitter i styret).
  4. Melding av redegjørelsen til Foretaksregisteret.

Med denne dokumentasjonen på plass står avtalen trygt – også hvis den skulle bli gransket senere av en revisor, en medaksjonær eller skattemyndighetene. Det kan virke som mye papirarbeid for én avtale, men for en stor og uvanlig transaksjon er det en billig forsikring mot å måtte reversere alt i ettertid.

Hva skjer hvis du ikke følger reglene?

Følges ikke § 3-8, kan avtalen bli ikke bindende for selskapet, og ytelser som er utvekslet kan måtte tilbakeføres. Det kan også gi styreansvar. Reglene er der nettopp for å beskytte selskapet, medaksjonærene og kreditorene mot skjult verdioverføring til en aksjonær.

Husk armlengdeprinsippet selv under terskelen

Det er en vanlig misforståelse at avtaler under 2,5 prosent-grensen er «fri sone». Det stemmer ikke. § 3-8 handler bare om den ekstra prosedyren (redegjørelse, erklæring, melding). Selve kravet om markedsmessige vilkår gjelder uansett størrelse. En liten avtale på markedsvilkår er trygg; en liten avtale på dårlige vilkår for selskapet kan fortsatt bli omklassifisert skattemessig eller møte innsigelser fra medaksjonærer. Med andre ord: terskelen avgjør papirarbeidet, ikke om du må være ærlig på prisen. Tenk på § 3-8-prosedyren som en ekstra kontroll for de store avtalene, og armlengdeprinsippet som en grunnregel som alltid gjelder – også for den minste avtale mellom deg og selskapet ditt.

Steg for steg

  1. Sørg for at alle avtaler med aksjonærer er på markedsvilkår – alltid, uansett størrelse.
  2. Regn ut terskelen: 2,5 prosent av balansesummen i sist godkjente regnskap.
  3. Er avtalen over terskelen? Lag redegjørelse (§ 2-6) og styreerklæring om rimelig samsvar.
  4. Godkjenn avtalen formelt og meld redegjørelsen til Foretaksregisteret.
  5. Dokumenter markedsverdien grundig (takst, tilbud, sammenligning).

Kort oppsummert

Avtaler mellom selskap og aksjonær skal alltid være markedsmessige. Overstiger selskapets ytelse 2,5 prosent av balansesummen, krever § 3-8 redegjørelse, styreerklæring, godkjenning og melding til Foretaksregisteret. Vanlige forretningsavtaler er unntatt. Sjekk gjeldende lovtekst på lovdata.no, og spør gjerne en rådgiver ved store avtaler.