Datteren min ruser seg: hva kan barnevernet gjøre?
Barnevernet kan gi hjelpetiltak til datteren din og til dere som foreldre, og det er det første du kan be om. Hjelpen er frivillig, men dere kan også gå med på institusjonsopphold. Hvis hun utsetter sin utvikling for alvorlig fare ved vedvarende problematisk bruk av rusmidler, og mindre inngripende tiltak ikke er nok, kan barne- og helsenemnda vedta opphold i institusjon uten samtykke.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva du kan be barnevernet om
Når en ungdom ruser seg, kan du kontakte barnevernstjenesten i kommunen der datteren oppholder seg. Barnevernet skal tilby hjelpetiltak når barnet har et særlig behov for hjelp på grunn av omsorgssituasjonen eller fordi barnet utsetter sin utvikling for fare (§ 3-1). Tiltakene skal passe barnet og familien, og kan gjelde både datteren og dere foreldre.
Typiske tiltak er samtaler med ungdommen, familieveiledning, en støttekontakt eller kontakt med rusomsorgen for ungdom. Du kan også gå til fastlegen eller helsesykepleieren. De har plikt til å melde fra til barnevernet i visse situasjoner, blant annet når barn bruker rusmidler problematisk, men målet er hjelp.
Når ungdommen selv må være med på hjelpen
Barnevernet kan ikke tvinge en ungdom til samtaler uten at det finnes lovlig grunnlag. Er datteren din over 15 år, er hun part i saken (§ 12-3), og barn som utsetter sin utvikling for fare er alltid part i saker om slike tiltak. Hun har rett til å uttale seg (§ 1-4) og skal bli hørt i tråd med alder og modenhet. Mange tenåringer sier nei i starten, og det er ofte nødvendig å bygge tillit.
Loven sier ikke uttrykkelig noe om barnets samtykke til frivillige tiltak, men Bufdir legger til grunn at en ungdom over 15 år må være med på tiltak som retter seg mot henne. Når barnet utsetter sin utvikling for alvorlig fare, kan nemnda likevel vedta foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke, men de kan ikke vare lenger enn seks måneder fra vedtaket (§ 3-5).
Frivillig opphold i institusjon
Hvis hjelp hjemme ikke er nok, kan ungdommen få plass i en barnevernsinstitusjon etter samtykke (§ 6-1). Vilkåret er at barnet utsetter sin utvikling for alvorlig fare, og at både barnet og de som har foreldreansvaret samtykker. Er barnet fylt 15 år, er barnets eget samtykke nok. Samtykket skal være skriftlig, og institusjonen kan sette som vilkår at barnet kan holdes tilbake i inntil tre uker etter innflytting.
Dette betyr at en 16-åring kan takke ja til et opphold selv om foreldrene tviler, og at hun også kan trekke samtykket tilbake, med de begrensningene loven setter.
Når nemnda kan vedta institusjon uten samtykke
Etter § 6-2 kan barne- og helsenemnda vedta opphold i institusjon uten samtykke fra barnet og foreldrene. Tre vilkår må være oppfylt: mindre inngripende tiltak kan ikke skape tilfredsstillende forhold, det er nødvendig ut fra barnets situasjon, og barnet utsetter sin utvikling for alvorlig fare gjennom vedvarende problematisk bruk av rusmidler (eller alvorlige eller gjentatte lovbrudd, eller andre utpreget skadelige handlinger).
Lengden er avgrenset. Nemnda kan vedta opphold i inntil fire uker for observasjon, undersøkelse og korttidsbehandling, og forlenge med ytterligere fire uker. For mer langvarig behandling kan oppholdet vare i inntil tolv måneder, og barnevernstjenesten skal vurdere vedtaket på nytt senest etter seks måneder. I særlige tilfeller kan nemnda forlenge med inntil tolv måneder til. Barnet er alltid part i en slik sak. Både barnet og foreldrene kan ha rett til fri rettshjelp, se fri rettshjelp i barnevernssak.
Ved akutt fare kan barnevernstjenestens leder treffe akuttvedtak om institusjon etter § 4-4. Da må barnevernet sende begjæring til nemnda innen to uker, ellers faller vedtaket bort.
Sanna og foreldrene hennes
Sanna er 16 og begynte å bruke amfetamin og cannabis i vinter. Hun er borte fra skolen, kommer hjem sent og har stjålet penger fra moren, Bente. Bente og faren, Ola, kontakter barnevernet. Etter en undersøkelse får familien familieveiledning og Sanna får en kontaktperson.
Tre måneder senere har rusbruken økt, og Sanna blir hentet av politiet i en rusrelatert situasjon. Barnevernet foreslår frivillig institusjonsopphold. Sanna sier ja, fordi hun vet hun ikke klarer seg selv. Hadde hun sagt nei, og barnevernet mente at det var alvorlig fare for hennes utvikling, kunne de be nemnda om vedtak etter § 6-2. Da ville nemnda ha avgjort om vilkårene var oppfylt, og Sanna ville ha møtt som part.
Hva foreldrene kan gjøre
Be om hjelp tidlig, helst før situasjonen blir akutt. Skriv gjerne ned hva du har sett, som fravær fra skolen, hvem hun er sammen med, penger som forsvinner og hvordan hun har det. Det gjør det enklere å forklare behovet når du tar kontakt, og barnevernet får et bedre bilde av hva hjelpen bør rette seg mot. Snakk med datteren om hvem hun stoler på, og hvem hun kan snakke med. Ta kontakt med fastlege, helsestasjon for ungdom eller skolehelsetjenesten. Les også om hva som skjer når barnevernet tar kontakt og om hva du kan gjøre hvis barnet ikke vil ha hjelpen.
Kort oppsummert
- Foreldre kan be barnevernet om hjelpetiltak når en ungdom ruser seg.
- Hjelpen er frivillig, men kan bli institusjonsopphold hvis hun og foreldrene samtykker (§ 6-1).
- Fra hun er 15 år er hennes samtykke nok.
- Nemnda kan etter § 6-2 vedta institusjon uten samtykke ved vedvarende problematisk bruk av rusmidler når mindre inngripende tiltak ikke er nok.
- Oppholdet har tidsgrenser, og barnet er alltid part i saken.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.