Hvilken dato gjelder for formuen i skattemeldingen?
Formuen i skattemeldingen gjelder verdien per 1. januar året etter inntektsåret (skatteloven § 4-1). I praksis er det saldoen på kontoer og lån ved årsskiftet. Børsnoterte aksjer og fond verdsettes etter kurs og andelsverdi på måledagen. Du må dessuten bo i Norge 31. desember for å betale formuesskatt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Datoen loven bruker for formuen
Formuen din fastsettes etter skatteloven § 4-1 til omsetningsverdien 1. januar i skattefastsettingsåret, med fradrag for gjeld du hefter for. Skattefastsettingsåret er året etter inntektsåret. For skattemeldingen som gjelder inntektsåret 2026, og som du leverer våren 2027, er det derfor verdien 1. januar 2027 som teller.
Det kan se ut som en motsetning når skattemeldingen viser saldoer «per 31.12.», men de to datoene ligger inntil hverandre. Bankene rapporterer i praksis saldoen ved årsskiftet, og den saldoen blir stående som innskudd i skattemeldingen din. Det samme gjelder gjelden: lånene dine føres med restgjelden ved årsskiftet.
Leter du etter dagen formuen «ble målt», er svaret dermed én bestemt dag, ikke et snitt over året. Hva du hadde i mars eller september spiller ingen rolle for formuesskatten. Skattemeldingen er et øyeblikksbilde.
Slik verdsettes de ulike eiendelene på datoen
Bankinnskudd verdsettes til beløpet på kontoen. Rene kontanter i lommeboken regnes bare med den delen som overstiger 3 000 kroner (skatteloven § 4-20 første ledd).
Børsnoterte aksjer verdsettes i alminnelighet til 80 prosent av kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret (skatteloven § 4-12 første ledd). Andeler i verdipapirfond verdsettes til andelsverdien 1. januar, og den delen av fondet som er aksjeandel, regnes med 80 prosent. Her er altså datoen 1. januar uten omvei.
Ikke-børsnoterte aksjer har en annen dato. De verdsettes til 80 prosent av aksjens andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før skattefastsettingsåret (annet ledd). Eier du aksjer i et lite familieselskap, bygger verdien din dermed på selskapets tall fra årsskiftet mellom to regnskapsår, ikke på kursen slik en børsaksje gjør. For ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap er hovedregelen antatt salgsverdi 1. januar i skattefastsettingsåret (tredje ledd).
Bolig og andre eiendommer følger reglene i skatteloven § 4-10. Verdien beregnes ut fra areal og en kvadratmetersats som Skattedirektoratet fastsetter hvert år, og den gjelder som boligens verdi på fastsettingsdatoen.
Bolig følger samme logikk. Selger du en bolig i desember og pengene står på konto 1. januar, er det bankinnskuddet som teller. Kjøper du ny bolig i januar, kommer den med i formuen først året etter. Årstallene blandes lett sammen: Formuen per 1. januar 2026 hører til skattemeldingen for inntektsåret 2025, som du leverer våren 2026. Står det «31.12.2025» i en kolonne i skattemeldingen, er det samme måletidspunkt sett fra den andre siden av årsskiftet.
Du må bo i Norge 31. desember
Plikten til å betale formuesskatt er betinget av at du bor i Norge 31. desember året før skattefastsettingsåret (skatteloven § 2-1 syvende ledd). Det er altså en annen dato enn verdsettelsesdatoen, men den ligger like før den.
Det betyr at bostedet ditt 31. desember avgjør om du i det hele tatt skal ha formuesskatt det året. Den som flytter til Norge i januar, er normalt ikke bosatt 31. desember året før og blir ikke formuesskattepliktig for det året. Den som flytter ut midt på året, kan fortsatt være bosatt her etter reglene i § 2-1 tredje ledd, og må vurderes etter dem.
fond solgt før og etter nyttår
Eksempel: Pia har et aksjefond på 800 000 kroner den 20. desember og selger det 29. desember. Pengene kommer inn på kontoen hennes 30. desember. Ved årsskiftet står 800 000 kroner på bankkontoen, og de regnes med i formuen med hele beløpet.
Hadde hun ventet til 3. januar, ville fondet i stedet vært verdsatt til andelsverdien 1. januar, og aksjedelen hadde bare blitt regnet med 80 prosent. Det samme beløpet gir altså ulik formuesverdi alt etter hvor pengene befant seg på datoen.
Samme logikk gjelder gjeld. Kasper betaler ned 150 000 kroner på boliglånet 28. desember. Da er restgjelden 150 000 kroner lavere ved årsskiftet, og fradraget i formuen blir tilsvarende mindre. Betalte han i stedet 3. januar, ville fradraget vært det høyere beløpet.
Det som skjer etter datoen
Endringer etter 1. januar påvirker ikke årets formue. Kjøper du aksjer 2. januar, kommer de med først året etter. Faller kursen i februar, gir det ingen lavere formue for dette året. Arver du i mars, er arven med i formuen ved neste årsskifte, ikke i den du nå leverer.
Skatteetaten henter tallene fra bank, verdipapirregister og forsikringsselskaper, og forhåndsutfyller skattemeldingen med dem. Du bør likevel kontrollere at saldoene stemmer med årsoppgavene du har fått. Står det feil verdi, kan du rette den i skattemeldingen før du leverer.
Gjeld følger samme regel. Tar du opp et lån 5. januar for å kjøpe noe, er verken lånet eller kjøpet med i dette årets formue. Et lån du tok opp i desember, og som står som penger på kontoen 1. januar, er derimot både gjeld og innskudd. Da trekker det ene ut det andre, og formuen din endres lite.
Kort oppsummert
- Formue fastsettes til verdien 1. januar året etter inntektsåret (skatteloven § 4-1), i praksis saldo ved årsskiftet 31. desember.
- Børsnoterte aksjer og fond verdsettes etter kurs og andelsverdi 1. januar. Ikke-børsnoterte aksjer bygger på selskapets formuesverdi 1. januar året før.
- Du må bo i Norge 31. desember for å være formuesskattepliktig for året.
- Det som skjer etter 1. januar, påvirker først formuen neste år.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.