§ 4-20. Fribeløp for kontanter og privat innbo

Paragrafen gir to fribeløp for personlige skattytere. For kontanter og andre likvide midler (penger som raskt kan brukes) teller bare den delen som ligger over 3.000 kroner. For privat innbo og løsøre (eiendeler du bruker selv) teller bare den delen av samlet verdi som ligger over 100.000 kroner. Under grensen regnes altså ingenting med, og over grensen regnes bare overskuddet med. Fribeløpet virker dermed som en nedre terskel for hver av de to gruppene, og de to beløpene gjelder hver for seg.

Eksempel: en skattyter har kontanter og likvide midler litt over grensen. Bare beløpet over grensen regnes med i formuen. Har samme skattyter innbo og løsøre til en verdi under sin grense, regnes ikke det med i det hele tatt.

Motorkjøretøy, campingvogn og lystfartøy er holdt utenfor innbo- og løsøreregelen. Fribeløpet gjelder ikke for dem, så de kan ikke gjøres til en del av den samlede verdien som grensen på 100.000 kroner regnes av.

Skattlegges flere personer under ett, deler de ett felles fribeløp etter første ledd. Eksempel: to personer som skattlegges under ett, har til sammen ett fribeløp for kontanter og likvide midler og ett for innbo og løsøre, ikke ett hver.

Reglene står midt i kapittelets verdsettelsesbestemmelser. § 4-21 er en fullmakt: departementet kan unnta innskuddskonti med små beløp fra formuen og fastsette grenser for beløp og antall konti. Det er et eget spor ved siden av fribeløpet her. § 4-22 fritar skattytere som er 21 år eller yngre for formuesskatt på visse engangserstatninger og forsikringsutbetalinger. § 4-19 reduserer gjeldsfradrag for eiendeler med verdsettelsesrabatt, men § 4-20 står ikke blant eiendelene som utløser reduksjonen etter første ledd i § 4-19.