Byrået betaler ikke lønnen – kan jeg kreve pengene fra kunden?

Bemanningsbyrå betaler ikke lønn: innleiers ansvar etter loven

Regelen står i arbeidsmiljøloven § 14-12 c. Virksomheter som leier inn arbeidstakere fra bemanningsbyrå, hefter «på samme måte som en selvskyldnerkausjonist». En selvskyldnerkausjonist (en som garanterer for en annens gjeld) kan kreves direkte så snart gjelden har forfalt og ikke er betalt. Du trenger altså ikke først gå til sak mot byrået, sende saken til inkasso eller vente på at byrået går konkurs.

Ansvaret kalles solidaransvar. Det betyr at både byrået og kunden er ansvarlige for det samme beløpet, og at du kan velge hvem du krever. Du får likevel bare betalt én gang.

Regelen gjelder ved innleie fra bemanningsbyrå etter § 14-12. Den gjelder ikke når du er leid ut fra en vanlig bedrift som ikke driver utleie, etter § 14-13.

Hva kunden må betale

Kunden hefter for lønn, feriepenger og annen godtgjøring etter kravet om likebehandling i arbeidsmiljøloven § 14-12 a. Det omfatter også krav som følger av en tariffavtale byrået er bundet av. Feriepenger som er opptjent på det skyldige beløpet, er med.

Ansvaret er knyttet til likebehandlingen. Kunden svarer for det du har krav på etter den regelen, altså minst det du ville fått som ansatt hos kunden. Har byrået lovet deg mer enn dette, er det ikke sikkert at kunden svarer for overskuddet.

Kunden svarer som utgangspunkt bare for lønn for arbeid du har gjort hos den kunden. Har du hatt oppdrag hos flere kunder i samme måned, må du dele opp kravet.

Frist på tre måneder etter forfall

Etter § 14-12 c andre ledd må kravet være skriftlig og sendt til kunden «senest innen tre måneder etter kravets forfallsdato». Forfallsdatoen er den dagen lønnen skulle vært utbetalt etter arbeidsavtalen. For feriepenger er det utbetalingsdagen for feriepenger.

Hver lønnsutbetaling har sin egen frist. Har byrået ikke betalt lønn for februar, mars og april, løper det tre separate fristene. Venter du til sommeren, kan februarlønnen ha falt utenfor.

Når kravet har kommet fram, skal kunden betale innen tre uker.

Når kunden kan nekte å betale

Kunden kan nekte å dekke kravet i to situasjoner.

Den ene er hvis du visste at forutsetningen for oppdraget var at kunden helt eller delvis skulle betale lønnen din, se § 14-12 c tredje ledd. Regelen skal hindre at byråer bevisst lar kundene betale, med arbeidstakerens viten.

Den andre er konkurs. Etter fjerde ledd gjelder solidaransvaret ikke når det er åpnet konkurs i byrået. Da må du melde kravet i konkursboet og søke lønnsgaranti.

Kunden kan heller ikke slippe ansvaret ved å vise til at den allerede har betalt byrået for oppdraget. Det er nettopp den risikoen loven legger på kunden.

Du mister heller ikke kravet mot byrået selv om du krever kunden. Betaler kunden, kan kunden selv kreve pengene tilbake fra byrået. Betaler ingen av dem, står kravet ditt mot begge.

Slik skriver du kravet

Kravet bør inneholde:

• navnet ditt og byrået du er ansatt i
• hvilken periode og hvilket oppdrag det gjelder
• beløpet, regnet ut med timer og timelønn, og feriepenger for seg
• forfallsdatoen for hver lønnsutbetaling
• kontonummer for betaling
• en henvisning til arbeidsmiljøloven § 14-12 c

Send kravet slik at du kan vise når det kom fram, for eksempel på e-post med lesebekreftelse eller rekommandert brev. Ta vare på kopien.

Betaler kunden ikke innen tre uker, kan du gå videre med kravet mot både kunden og byrået, for eksempel gjennom forliksrådet. Byråer som ikke betaler lønn, kan også meldes til Arbeidstilsynet, som fører registeret over godkjente byråer.

Kort oppsummert

• Når bemanningsbyrå betaler ikke lønn, har innleier ansvar som selvskyldnerkausjonist for lønn, feriepenger og annen godtgjøring.
• Kravet må være skriftlig og sendt til kunden innen tre måneder etter hver lønnsdag.
• Kunden skal betale innen tre uker etter at kravet kom fram.
• Ansvaret gjelder ikke ved konkurs i byrået, eller hvis du visste at kunden var ment å betale lønnen.