Kan en butikk nekte kunder som bruker niqab?
En butikk kan som hovedregel ikke nekte kunder å handle fordi de bruker niqab. Et forbud mot ansiktsdekkende plagg rammer religiøse kvinner hardt og er forskjellsbehandling på grunn av religion. Det er lovlig bare hvis butikken har et saklig behov, forbudet er nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende. Det kan være saklig å be deg vise ansiktet kort ved kontroll av alder eller identitet, men ikke å nekte deg adgang.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor et niqab-forbud er et diskrimineringsspørsmål
Niqab er et slør som dekker ansiktet bortsett fra øynene. For mange muslimske kvinner er det en del av trosutøvelsen. Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 forbyr diskriminering på grunn av religion og livssyn, og loven gjelder på alle samfunnsområder, også i private butikker.
Hvordan forbudet er formulert, har betydning. Sier skiltet i døra «Niqab ikke tillatt», rammes én religiøs gruppe direkte. Da er det direkte forskjellsbehandling etter § 7. Sier skiltet «Ansiktsdekkende plagg, hette og maske ikke tillatt», ser regelen nøytral ut, men stiller kvinner som bruker niqab dårligere enn andre. Da er det indirekte forskjellsbehandling etter § 8.
Begge former er forbudt med mindre de er lovlige etter § 9.
Når butikken kan ha et saklig behov
Etter § 9 må forskjellsbehandlingen ha et saklig formål, være nødvendig for å oppnå formålet og ikke være uforholdsmessig inngripende overfor den som rammes. Butikker kan peke på to hensyn.
Det første er identifisering. Skal butikken selge alkohol, tobakk eller andre varer med aldersgrense, må den kontrollere alder. Alkoholloven § 1-5 setter aldersgrenser for salg av alkohol, og kassapersonalet kan måtte sammenligne legitimasjon med ansiktet. Å be om å få se ansiktet kort mens du viser legitimasjon, er et mildt tiltak som kan være saklig og forholdsmessig. Mange kvinner gjør dette også av seg selv, ofte til en kvinnelig ansatt, og det kan ordnes skjermet.
Det andre er sikkerhet. Butikker som har hatt ran, vil ofte ha regler mot at folk går rundt med maske. Det er et saklig hensyn, men det er ikke gitt at et forbud mot niqab er nødvendig for å nå det. En kunde som handler åpent i dagslys og kommuniserer med personalet, er noe annet enn en som skjuler seg for å begå en forbrytelse.
Spørsmålet er derfor ikke om butikken kan ha regler, men om regelen er nødvendig og forholdsmessig overfor den enkelte. Et helt avslag på å betjene en kunde med niqab går svært langt. Det kan vanskelig forsvares når en kortvarig kontroll ved kassa gjør jobben.
Camilla i to butikker i Drammen
Camilla er 31 og bruker niqab. Hun går inn i en dagligvarebutikk i Drammen for å handle middag. En ansatt stopper henne ved døren og sier at «den slags» ikke er velkommen. Hun ber om å få handle, men blir nektet.
Dagen etter er hun innom en annen butikk, hvor hun skal kjøpe en flaske vin til en gave. Kassadamen ber om legitimasjon fordi hun er usikker på alderen til Camilla, og spør om hun kan vise ansiktet så hun kan sammenligne med bildet. Camilla sier ja, og de går til et avskjermet hjørne hvor en kvinnelig ansatt ser på legitimasjonen. Alt går fint.
Forskjellen er tydelig. I den første butikken ble Camilla avvist uten saklig grunn. Det er direkte forskjellsbehandling på grunn av religion. I den andre butikken hadde kontrollen et konkret og saklig formål og gikk ikke lenger enn nødvendig.
Camilla klager på den første butikken til Diskrimineringsnemnda. Etter bevisregelen i § 37 er det nok at hun viser omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd. Butikken må da sannsynliggjøre at avvisningen hadde en annen grunn. Nemnda kan ikke gi oppreisning utenfor arbeidsforhold, og erstatning bare enstemmig i enkle saker.
Slik dokumenterer du nektelsen i butikken
Skriv ned hva som ble sagt, hvem som sa det, tid og sted, og om det finnes skilt. Ta bilde av skiltet. Spør hva begrunnelsen er, og noter svaret. Vitner kan være kunder eller venner som var til stede.
Du kan få veiledning fra Likestillings- og diskrimineringsombudet. Enhver kan henvende seg dit. Klagen til Diskrimineringsnemnda er gratis, og saker som ligger mer enn tre år tilbake i tid kan avvises. Du kan også gå til tingretten, men ikke samtidig som saken ligger i nemnda. Se artikkelen om nemnda eller domstolen.
Ønsker du å vite hvor mye penger du kan få i en sak der oppreisning er mulig, finnes det en artikkel om nivået på oppreisning, selv om nemnda bare gir oppreisning i arbeidsforhold.
Kort oppsummert
- En butikk kan som hovedregel ikke nekte kunder som bruker niqab å handle.
- Et forbud mot niqab er direkte forskjellsbehandling på grunn av religion, og et generelt forbud mot ansiktsdekkende plagg er indirekte forskjellsbehandling.
- Det kan være saklig å be om å se ansiktet kort ved kontroll av alder eller identitet.
- Butikken må ha et saklig formål og en regel som er nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende.
- Klage til Diskrimineringsnemnda er gratis, men nemnda gir ikke oppreisning utenfor arbeidsforhold.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.