Kan jeg bruke en sakkyndig jeg selv har engasjert, som vitne i retten?
Ja, du kan bruke en sakkyndig du selv har engasjert som vitne i retten. Tvisteloven § 25-6 lar en part føre vitner som sakkyndigbevis. Retten vurderer forklaringen fritt sammen med alle andre bevis og kan legge vekt på at vedkommende er engasjert av én av partene. Det er noe annet enn en sakkyndig som retten selv har oppnevnt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva sier loven om en egen sakkyndig som vitne?
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneEt sakkyndigbevis er etter tvisteloven § 25-1 en fagkyndig vurdering av faktiske forhold i saken. Det kan være en takstmann som forklarer årsaken til en fuktskade, en lege som vurderer en skade, eller en elektriker som forklarer hva som er feil ved et anlegg. Den sakkyndige uttaler seg om fakta og faglige slutninger, ikke om hvem som har rett juridisk. Det siste avgjør retten.
Tvisteloven § 25-6 første ledd sier at en part kan føre vitner som sakkyndigbevis. Du kan altså hente inn en fagperson, få en skriftlig vurdering og la vedkommende forklare seg i retten som sakkyndig vitne. Det trengs ingen tillatelse fra retten for å føre vitnet, men du må varsle om beviset i tide.
Forskjellen på ditt sakkyndige vitne og rettens sakkyndige
Retten kan også selv oppnevne en sakkyndig, enten etter begjæring fra en part eller av eget tiltak, når det er nødvendig for å få et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag (tvisteloven § 25-2). Retten velger da en person med nødvendig kyndighet og erfaring, fastsetter oppdraget og gir instrukser. Den som ville vært inhabil som dommer i saken, kan ikke oppnevnes (§ 25-3 og § 25-4).
Din egen sakkyndige er noe annet. Du har valgt og betalt vedkommende, og retten har ikke fastsatt mandatet. Reglene for oppnevnte sakkyndige om habilitet og mandat gjelder ikke for et sakkyndig vitne etter § 25-6.
Når saken har betydning ut over den konkrete tvisten, og en part vil føre sakkyndige vitner, kan retten oppnevne sakkyndige for å sikre balanse i bevisføringen (§ 25-2 annet ledd).
Hvor stor vekt får forklaringen?
Etter tvisteloven § 21-2 fastsetter retten ved en fri bevisvurdering det saksforholdet avgjørelsen skal bygges på. Det finnes ingen regel som gjør at et sakkyndig vitne fra én part automatisk veier tyngre eller lettere enn andre bevis. Retten ser på hvor godt begrunnet vurderingen er, hvilke fakta den bygger på, og hvor godt den tåler spørsmål fra motparten.
I praksis kan retten legge vekt på at en sakkyndig er engasjert av én side. Motparten vil spørre om hva vedkommende fikk i oppdrag, hvilke dokumenter vedkommende så, og om det finnes forhold som peker mot en annen konklusjon. En sakkyndig som svarer saklig og innrømmer det som er usikkert, virker som regel mer troverdig enn en som bare støtter din side.
Derfor lønner det seg å velge en fagperson som er villig til å si det vedkommende faglig mener, også når det ikke bare er gode nyheter for deg. En erklæring som er skrevet for å støtte et ønsket resultat, taper lett troverdighet når motparten får stille spørsmål.
Slik fører du et sakkyndig vitne
Et sakkyndig vitne kan følge forhandlingene i sin helhet og kan tillates å stille spørsmål til parter, vitner og sakkyndige. Avhøret skjer for øvrig etter reglene for vanlige vitner (§ 25-6 annet ledd).
Praktisk går du slik fram. Be fagpersonen skrive en erklæring der det står hva vedkommende fikk i oppdrag, hvilke opplysninger vurderingen bygger på, og hvilke slutninger vedkommende trekker. Send erklæringen til retten og motparten som dokumentbevis, og varsle om at du vil føre vedkommende som vitne.
I forliksrådet gjelder egne regler. Rådet kan ikke oppnevne sakkyndig, men en part kan føre vitner som møter frivillig, og både motparten og rådet skal da ha beskjed senest en uke før møtet (§ 6-8 fjerde ledd). I småkravprosess i tingretten skal partene varsle om bevis og sende inn dokumentbevis senest en uke før rettsmøtet (§ 10-2 fjerde ledd).
Marit og fuktskaden
Marit kjøpte en enebolig for 3,4 millioner kroner og fikk fuktskader i kjelleren. Hun krever 180 000 kroner i prisavslag av selgeren Dag. Dag bestrider at skaden var der ved overtakelsen. Marit ber byggmester Roar skrive en rapport som koster 12 500 kroner. I retten forklarer Roar at fuktmålingene og byggets alder tyder på langvarig lekkasje.
Dag spør Roar om han har sett tegninger fra byggeperioden, og Roar svarer at han ikke har det. Retten tar med i vurderingen at Roar er engasjert av Marit og at han ikke hadde alle dokumentene. Retten kan likevel bygge på forklaringen hvis den er godt begrunnet og samsvarer med andre bevis.
Vinner Marit saken, kan sakkyndigutgiften kreves erstattet som en del av sakskostnadene hvis den var nødvendig (tvisteloven § 20-5). Retten ser på om det var rimelig å pådra kostnaden ut fra betydningen av saken.
Kort oppsummert
- Du kan bruke en sakkyndig du selv har engasjert som vitne, med hjemmel i tvisteloven § 25-6.
- Retten vurderer forklaringen fritt og kan legge vekt på at vedkommende er engasjert av én side.
- Et sakkyndig vitne er noe annet enn en sakkyndig som retten har oppnevnt, og reglene om mandat og habilitet gjelder bare for den siste.
- Forliksrådet kan ikke oppnevne sakkyndig, men du kan føre vitner som møter frivillig hvis du varsler senest en uke før møtet.
- Utgiften kan kreves dekket hvis du vinner og den var nødvendig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.