Når bør man skrive fremtidsfullmakt? Tidspunktet som avgjør
Du bør skrive fremtidsfullmakt mens du er frisk og forstår hva den betyr, helst lenge før du trenger den. Loven krever at du har fylt 18 år og har evnen til å forstå fullmaktens betydning den dagen du skriver den. Mister du den evnen, kan du ikke lenger opprette en gyldig fremtidsfullmakt, og da er vergemål ofte eneste vei. Datoen kan få stor betydning hvis noen senere tviler på at du forsto hva du skrev under på.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Kravet som gjelder den dagen du skriver
En fremtidsfullmakt kan opprettes av den som har fylt 18 år og har evnen til å forstå fullmaktens betydning (vergemålsloven § 79). Det er tidspunktet for undertegningen som teller. Hvor frisk du er senere, påvirker ikke om dokumentet var gyldig da det ble laget.
Det har to sider. For det første kan du skrive fremtidsfullmakt som ung, for eksempel som 25-åring, og den gjelder helt til du tilbakekaller den. For det andre faller muligheten bort den dagen du ikke lenger forstår hva fullmakten betyr. Det finnes ingen overgangsregel som lar en annen gjøre det på dine vegne.
Så når er det riktige tidspunktet? Det er et tidspunkt der du ikke har noen grunn til å tro at du ikke forstår. Du bør ikke vente til sykdommen er et faktum.
Typiske tidspunkter å ta det opp
Mange venter fordi emnet er ubehagelig. Noen hendelser gjør det naturlig å ta fatt i det:
- Du går av med pensjon, og hverdagen endrer seg.
- Du får en diagnose som kan svekke hukommelsen over tid, eller en forelder får det.
- Du skal gjennom en stor operasjon.
- Du har kjøpt bolig, solgt en bedrift eller arvet en større sum.
- Du har fått en ny samboer eller blitt skilt, og de gamle avtalene stemmer ikke lenger.
- Du flytter til utlandet eller tilbake til Norge.
Det finnes ingen aldersgrense for hva som er «for tidlig». Du kan endre eller trekke den tilbake så lenge du forstår betydningen av det (§ 89). Mange velger å gjennomgå den hvert femte år.
Dato, vitner og legen kan dokumentere evnen
Strid om fremtidsfullmakter handler ofte om ett spørsmål: forsto giveren hva hun skrev under på? Svaret ligger i hvordan dokumentet ble til.
Loven sier at fullmakten bør dateres. Vitnene bør i en påskrift opplyse om at du opprettet fullmakten av fri vilje og hadde evne til å forstå den, og om andre forhold som kan ha betydning for gyldigheten. Påskriften bør inneholde vitnenes fødselsdato og adresse (§ 82). Det er ikke et vilkår, men en tydelig påskrift gjør senere tvil mye vanskeligere å begrunne.
Formkravene er strenge og kan ikke settes til side. Fullmakten må være skriftlig, med to vitner som du har godtatt, som er til stede samtidig og vet at dokumentet er en fremtidsfullmakt. Du skriver under eller vedkjenner deg underskriften mens de ser på, og de skriver under mens du er der (§ 81). Er reglene ikke fulgt, er dokumentet ugyldig som fremtidsfullmakt.
Er du i tvil om egen hukommelse, kan en erklæring fra fastlegen samme uke styrke bildet. Slik erklæring kreves ikke ved opprettelsen.
Hva som skjer hvis du venter for lenge
Har evnen din allerede svekket seg så mye at du ikke kan forstå betydningen av en fullmakt, kan du ikke opprette en gyldig fremtidsfullmakt. Da er det vergemål som gjelder. Statsforvalteren kan opprette vergemål for den som er fylt 18 år og på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helse ikke kan ivareta interessene sine, hvis det er behov for det (§ 20).
Vergemål må begjæres av noen, for eksempel ektefelle, samboer, foreldre, barn eller søsken (§ 56). Det tar tid, og verge blir som regel oppnevnt av statsforvalteren, og det legges vekt på hvem du selv ønsker.
Det finnes også tilfeller der du er i en gråsone. Hvis dagene er varierende, avhenger evnen av hvordan du har det den dagen du skriver under. Her er dato, vitner og lege viktig, fordi spørsmålet kan bli prøvd i ettertid. Er det klart at du manglet evne, skal statsforvalteren ikke stadfeste fullmakten (§ 84).
Les mer om forskjellen på fremtidsfullmakt og vergemål.
Randi og dagen på legekontoret
Randi er 73 og enke. Hun merker at hun glemmer navn og avtaler, og fastlegen mistenker mild kognitiv svikt. Hun har to døtre, Tone og Mariam, og ønsker at Tone skal være fullmektig med Mariam som reserve.
Randi tar tak i det med en gang. Hun bestiller time hos fastlegen og ber om en vurdering av om hun forstår hva en fullmakt innebærer. Legen gjør en samtale og skriver en kort erklæring: Randi forstår hva hun vil, og hvilke konsekvenser fullmakten får. Samme uke møter hun to bekjente fra menigheten, som ikke er i familie med døtrene. Randi leser opp fullmakten, skriver under, og vitnene signerer mens hun er til stede. De skriver dato, fødselsdato og adresse, og at Randi virket klar og handlet frivillig.
To år senere er demensen tydelig. Mariam mener at moren var for syk til å skrive under og vil bestride fullmakten. Tone legger frem dokumentet, vitnepåskriften og legens erklæring. Kombinasjonen gjør at innvendingen får lite å stille opp mot. Hadde Randi ventet til hun var blitt dårligere, ville hun kanskje ikke lenger hatt evnen, og familien ville vært henvist til vergemål.
Kort oppsummert
- Du må forstå fullmaktens betydning den dagen du skriver under, og være fylt 18 år.
- Det riktige tidspunktet for å skrive fremtidsfullmakt er mens du er frisk, og ikke først når helsen svikter.
- Dato, vitnenes påskrift og eventuelt en vurdering fra fastlegen dokumenterer at du forsto hva du gjorde.
- Har evnen gått tapt, kan du ikke opprette en gyldig fullmakt, og vergemål blir løsningen.
- Du kan alltid endre eller tilbakekalle fullmakten så lenge du forstår betydningen av det.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.