Når blir alkoholbruk foran barna en sak for barnevernet?
Alkohol foran barna blir en sak for barnevernet når drikkingen går ut over omsorgen, for eksempel ved at barna ikke får tilsyn, mat eller trygghet. Vanlig og moderat drikking, som et glass vin til middag, gir ikke grunnlag for tiltak. Barnevernet ser på hva barna opplever og hva de får av omsorg, ikke på hvor mye du drikker i seg selv.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når alkoholbruk foran barna er et spørsmål for barnevernet
Loven har ingen grense for hvor mye en forelder kan drikke. Barnevernsloven spør om noe annet: om det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak (§ 2-2), og om barnet har et særlig behov for hjelp på grunn av omsorgssituasjonen (§ 3-1). Alkoholbruken blir relevant bare i den grad den påvirker barnet.
Det betyr at en forelder som tar en øl i helgen, ikke er en sak for barnevernet. Det samme gjelder et glass vin i selskap. Spørsmålet melder seg når drikkingen gjør at du ikke lenger kan ta vare på barnet slik det trenger.
Hva barnevernet ser etter
Tegn som kan gi bekymring, er at barna ofte opplever at en voksen er beruset og uberegnelig, at ingen sørger for mat, søvn og skolegang, at barna er alene mens en forelder sover rusen av seg, eller at barna må passe på forelderen. Å kjøre bil med barna i beruset tilstand er et tydelig tegn på svikt i omsorgen. Det samme gjelder barn som ikke tør å ha venner på besøk, eller som skjuler hvordan det er hjemme.
Barnevernstjenesten har ikke en sjekkliste, og vurderingen er konkret for hver familie. En enkelt kveld der en forelder drakk for mye, er noe annet enn et mønster over måneder. Barnevernet legger vekt på hvor ofte det skjer, hvor alvorlig det er, og om det finnes en annen voksen som tar over.
Hvem kan melde fra, og hvem må
Alle kan sende en bekymringsmelding. Naboer, familie og venner kan gjøre det uten å være sikre. Ansatte i skole, barnehage og helsevesen har en plikt etter barnevernsloven § 13-2 og tilsvarende regler i helsepersonelloven til å melde fra når det er grunn til å tro at et barn har alvorlige mangler ved den daglige omsorgen. Hvis en lærer ser at et barn ofte kommer uten matpakke og forteller at pappa drikker hver kveld, kan læreren ha plikt til å melde.
Etter at barnevernet har fått en melding, vurderer det om saken skal undersøkes. Mange meldinger henlegges. En melding er ikke en dom over deg, og hvis du blir kontaktet, kan du lese om det i barnevernet har tatt kontakt: hva skjer.
Kjetil og Silje
Kjetil og Silje har to barn, Oskar på 9 og Amalie på 5. De drikker vin til maten i helgene og tar en øl når det kommer gjester. Barna går på skole og i barnehage, har faste rutiner og ingen er redde hjemme. En nabo som hører litt støy en lørdagskveld, har ikke grunn til å melde, og hvis hun gjorde det, ville barnevernet neppe ha noe å gjøre med saken.
Hos Kjetils bror Rune er det annerledes. Han er alene med Sander på 8. Flere kvelder i uken drikker han seg full, og Sander har måttet lage kveldsmat selv og ringe til mormor for å få hjelp. Læreren har lagt merke til at Sander er trøtt og noen ganger sulten. Her er det grunn til at barnevernet undersøker, og at Rune får tilbud om hjelp.
Hva kan barnevernet gjøre?
Det vanlige er hjelp, ikke inngripen. Etter § 3-1 skal barnevernet tilby hjelpetiltak når barnet har behov for det. Det kan være veiledning, en støttekontakt for barnet, avlastning i helger eller kontakt med hjelpeapparatet for rusproblemer. Hjelpetiltak er som hovedregel frivillige.
Nemnda kan i enkelte tilfeller pålegge tiltak etter § 3-4 uten samtykke, blant annet tilsyn, meldeplikt og rusmiddelprøver, men bare når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg. Det er sjelden første skritt. Et slikt pålegg krever at barnevernstjenesten har prøvd frivillige tiltak eller at de ikke er tilstrekkelige, og at saken er lagt fram for nemnda, der du har rett til å uttale deg. Omsorgsovertakelse etter § 5-1 er den mest inngripende løsningen og kommer først når mindre inngripende tiltak ikke kan skape tilfredsstillende forhold for barnet, og det er alvorlige mangler ved omsorgen eller overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadet.
Hvis du selv er forelderen
Det beste du kan gjøre, er å være ærlig om situasjonen og ta imot hjelp tidlig. Avklar hvem som kan ta barna når du har drukket, avtal faste rutiner og unngå alkohol når du alene har ansvaret for barna. Har du tatt grep, for eksempel ved å oppsøke fastlege eller rusrådgivning, er det en del av bildet barnevernet ser på. Er du pårørende til en som drikker, og er bekymret for barna, kan du selv sende en melding. Du kan også be om råd uten å oppgi navn på familien og høre hva barnevernet tenker om situasjonen. Kommunen har plikt til å ha barnevernstjeneste som er tilgjengelig, og de som jobber der, kan forklare hvilke muligheter som finnes. Les også om hva som gjelder ved hasj, som reguleres av de samme reglene.
Kort oppsummert
- Moderat drikking er ikke grunnlag for tiltak fra barnevernet.
- Alkohol foran barna blir et tema når det går ut over tilsyn, mat, trygghet og søvn.
- Ansatte som ser tegn til alvorlig omsorgssvikt, har meldeplikt.
- Barnevernet tilbyr som hovedregel frivillig hjelp først.
- Nemnda kan pålegge tiltak eller ta over omsorgen bare når hjelp ikke er nok til å gi barnet forsvarlig omsorg.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.