Bindinger på barnas pliktdel: særeie, 25-årsgrense og videre arv

Hvor mye du kan testamentere fritt når du har barn

To tredeler av formuen etter deg er pliktdelsarv for livsarvingene, altså barna dine og etterkommerne deres (arveloven § 50). Pliktdelen er likevel aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp ved dødsfallet, per barn eller per barns linje. Med et grunnbeløp på 136 549 kroner (fra 1. mai 2026) er taket 2 048 235 kroner per barn. Det du ikke må la gå til barna, kan du bestemme fritt over i testament.

Du kan ikke bruke testamentet til å fjerne pliktdelen, med mindre loven gir særskilt hjemmel eller barnet selv samtykker. For barn under 18 kreves samtykke fra både verge og statsforvalter. Men du kan gjøre noe annet: legge bindinger på hvordan og når barnet får pengene. Bindingene har særskilt hjemmel i §§ 51 til 55. Utenfor dem kan du ikke råde over pliktdelen uten at barnet samtykker.

Taket slår inn tidlig. Med ett barn begrenser det pliktdelen når formuen er over omtrent 3,07 millioner kroner, og med to barn når den er over omtrent 6,14 millioner kroner. Over de grensene blir den delen du kan testamentere fritt, større enn en tredel.

Kontantutbetaling og særeie på pliktdelen

Du kan bestemme at et barn skal få pliktdelsarven utbetalt i kontanter (arveloven § 51). Det er nyttig hvis hovedverdien er en bolig eller et firma som du vil la ett barn overta. De andre barna får da pliktdelen som penger, og eiendelen trenger ikke å selges for å dele arven.

Bestemmelsen endrer ikke størrelsen på pliktdelen, bare formen den utbetales i.

Du kan også bestemme at pliktdelsarven skal være særeie for barnet (arveloven § 52). Særeie betyr at pengene er unntatt fra deling mellom barnet og barnets ektefelle. En arvelater kan bestemme dette som vilkår for arven, og for arv må det stå i testamentet (ekteskapsloven § 48). Mottakeren kan ikke endre det i etterkant uten at det er hjemlet eller klart forutsatt.

Bindingen passer når du vil at arven skal bli hos barnet selv hvis barnet senere skilles.

Begrenset råderett til barnet fyller 25 år

Det mest brukte virkemidlet er råderettsbegrensningen. Når det må anses å være til det beste for livsarvingen, kan du fastsette begrensninger for barnets råderett over pliktdelsarven frem til barnet fyller 25 år (arveloven § 53). Avkastningen av arven tilfaller uansett barnet.

Hvis ikke noe annet står i testamentet, forvaltes arven etter reglene i vergemålsloven kapittel 7. Barnet får full råderett fra fylte 25 år, med mindre du har satt et tidligere tidspunkt. Kreditorenes adgang til å ta dekning i arven er begrenset etter dekningsloven § 3-2, med mindre testamentet sier noe annet. Er bare en del av barnets arv pliktdelsarv, gjelder reglene for hele arven med mindre testamentet sier noe annet.

Vilkåret «til det beste for livsarvingen» må være oppfylt. Det må finnes en grunn i barnets situasjon, og et ønske om kontroll er ikke nok. Hva som er en slik grunn, vurderes konkret. Hva som kan skje med arv til barnebarn før 25, er behandlet i spørsmålet om bandlagt arv til barnebarn.

Videre arv hvis barnet dør før fylte 18

Du kan bestemme hvordan et barns pliktdelsarv skal fordeles hvis barnet dør før det fyller 18 år (arveloven § 54). Uten en slik bestemmelse gjelder de vanlige arvereglene etter barnet, der foreldrene normalt arver. Du kan i stedet bestemme at arven skal gå til søsken eller til en annen du peker ut.

Bestemmelsen mister virkningen når barnet fyller 18, og den mister også virkningen hvis barnet før det oppretter testament eller får barn. Den er ment som en sikring mot at barnets arv ender hos noen du ikke ønsker, mens barnet er mindreårig.

Samtykke, arveløshet og barn du forsørger

Pliktdelen er en rettighet som tilhører barnet. Du kan derfor gå lenger enn bindingene i §§ 51 til 55 hvis barnet selv samtykker til det. Et voksent barn kan for eksempel godta at du testamenterer bort deler av pliktdelen til en annen. Er barnet mindreårig, kreves samtykke fra både vergen og statsforvalteren.

Samtykket må komme fra barnet selv. Et samtykke gir deg ikke rett til å binde andre barn. Hvert barn vurderes for seg, og taket på 15 ganger folketrygdens grunnbeløp gjelder for hvert enkelt.

Et barn kan gjøres arveløst, men terskelen er høy. Det krever at barnet har gjort seg skyldig i et lovbrudd med strafferamme på fengsel i ett år eller mer mot deg, din ektefelle eller samboer, dine slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, eller dine søsken og deres livsarvinger. Testamentet gjelder dessuten bare når Kongen har stadfestet det (arveloven § 55). Ved siden av kommer barn du fortsatt forsørger: de har rett til en sum av boet til livsopphold og utdanning hvis det er rimelig (arveloven § 56), og den retten kan ikke begrenses ved testament.

Kort oppsummert

• Har du barn, kan du testamentere fritt over det som overstiger pliktdelen. Pliktdelen er to tredeler av formuen, høyst 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (2 048 235 kroner) per barn eller barns linje.
• Du kan binde pliktdelen på fire måter: kontantutbetaling, særeie, begrenset råderett til 25 år og videre arv hvis barnet dør før 18.
• Barn kan bare gjøres arveløse ved alvorlige lovbrudd, og testamentet må stadfestes av Kongen.
• Barn du fortsatt forsørger, kan kreve en sum til livsopphold og utdanning.
• Bindingene må skrives inn i testamentet og kan ikke gå lenger enn loven tillater.