§ 52. Vil du at arven til barnet ditt skal være særeie?
Du kan skrive i testamentet at arven du gir barna skal være særeie — arven deles ikke med barnets ektefelle ved en eventuell skilsmisse. Dette er kanskje det vanligste punktet foreldre legger inn i et testament.
Arvelateren kan bestemme ved testament at en ordning som nevnt i ekteskapsloven §§ 42 og 43 skal gjelde for livsarvingens pliktdelsarv.
Arv er ikke automatisk særeie. Uten at du bestemmer noe, kan arven din blandes inn i barnets felleseie og havne hos en ektefelle ved skilsmisse.
Med § 52 kan du feste en betingelse: Arven er barnets særeie. Den deles ikke ved skilsmisse, uansett antall ekteår og uansett hvilken ektepakt barna har laget seg imellom.
En god formular: «Arv etter meg, samt avkastning av den og hva som trer i stedet for den, skal være arvingens fullstendige særeie. Arvingen kan likevel fritt endre dette gjennom ektepakt.»
Jonas testamenterer hytten til Petter med klausul om særeie. Ti år etter krever Petters kone skilsmisse og halvparten av verdiene. Siden Jonas brukte § 52, holdes hytta helt utenfor skilsmisseoppgjøret. Petter beholder den alene.
- Tro at penger barn arver «automatisk» er særeie — de er det ikke uten uttrykkelig bestemmelse
- Barna putter særeie-arven på familiens felleskonto — da blandes pengene og særeievernet svekkes
Har du barn? Legg alltid inn særeie-klausul i testamentet. En god formulering tar to minutter å skrive og gir livsvarig beskyttelse mot fremtidige skilsmisser du ikke kan forutse.