§ 4-10. Reservasjon av penger på kontoen ved kortbetaling

Paragrafen handler om at penger settes av (reserveres) på betalerens konto før sluttbeløpet er kjent. Det gjelder kortbetalinger der beløpet ikke er endelig når betaleren godkjenner. Betalerens tjenesteyter kan reservere midler bare når alle fire vilkår er oppfylt. Mottakeren må ha startet betalingen, direkte eller indirekte, og det må gjelde en kortbetaling. Betaleren må ha samtykket til betalingen, jf. § 4-2. Det nøyaktige beløpet må ha vært ukjent da samtykket ble gitt, og betaleren må i tillegg ha gitt et særskilt samtykke til at et bestemt beløp reserveres.

Andre ledd setter en frist for frigivelse. De reserverte midlene skal frigis så snart betalerens tjenesteyter har fått vite det nøyaktige beløpet, og senest umiddelbart etter at betalingsoppdraget er mottatt. Reservasjonen skal altså ikke stå lenger enn nødvendig.

§ 4-8 gjelder en annen situasjon rundt kortbetalinger. Kontotilbyderen skal etter henvendelse fra kortutstederen umiddelbart opplyse om det er dekning, men bare hvis betaleren har samtykket, har startet betalingen og kontoen er tilgjengelig på internett. § 4-9 lar betaler og bank avtale beløpsgrenser når et betalingsinstrument brukes til å gi samtykke. § 4-6 og § 4-7 gjelder avvisning og kansellering av betalingsoppdrag. § 4-11 setter fristene for hvor raskt betalingen må gjennomføres etter at oppdraget er mottatt.

Reservasjon må ikke forveksles med tilbakeholdsrett eller motregning. § 4-13 første ledd forbyr banken å holde tilbake eller motregne i innestående, med unntak for forfalte krav fra kontoavtalen og krav som skyldes et straffbart forhold. Reservasjon etter § 4-10 krever i stedet betalerens særskilte samtykke.

Eksempel: En betaler godkjenner en kortbetaling til en mottaker som ennå ikke kjenner sluttbeløpet. Betaleren har også gitt særskilt samtykke til at et beløp settes av. Banken kan sette av beløpet, men må frigi det senest umiddelbart etter at betalingsoppdraget er mottatt.