På denne siden
På denne siden
Bolig og leie

Hvem betaler for rensing av sluket på badet i eierseksjonen?

5 min lesetid|eierseksjonsloven
Kort svar

Det er normalt seksjonseieren som må rense og vedlikeholde sluket på badet i sin egen bruksenhet. Det følger av eierseksjonsloven § 32, som sier at seksjonseieren skal rense sluk og holde avløpsrør åpne fram til fellesledningen. Utskifting av selve sluket er derimot sameiets ansvar. Er det felles ledninger som er tette, er det sameiet som må ta jobben.

Bygger på§ 33§ 35eierseksjonsloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Hva loven sier om vedlikehold av badet

Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkene

Eierseksjonsloven § 32 gir seksjonseieren plikt til å vedlikeholde bruksenheten, slik at skade på fellesarealene og andre bruksenheter forebygges. Sluket i badegulvet ligger inne i bruksenheten, og den løpende renholdet og kontrollen er derfor eierens oppgave.

Loven nevner sluk uttrykkelig: seksjonseieren skal rense sluk og holde avløpsrør åpne fram til fellesledningen, også for sluk på balkong som hører til bruksenheten. Plikten omfatter reparasjon, men ikke utskifting av sluk, som er sameiets oppgave. Membran, gulvbelegg og varmekabler er derimot seksjonseierens. Drenering hører til sameiets vedlikehold av bygningen og eiendommen.

Sameiet har plikt til å holde bygningen og felles installasjoner forsvarlig ved like, jf. § 33. Det som ikke er seksjonseierens ansvar, er derfor sameiets. Hvor grensen går for akkurat ditt bad, kan avhenge av hvordan bruksenheten er avgrenset i seksjoneringen, så det er greit å sjekke den.

Hva rensing betyr i praksis

Rensing handler om å fjerne hår, såperester og skitt fra sluket og vannlåsen, slik at vannet renner ut. Det er ofte nok med en rensesil, en sluk-rensekrok eller en vanlig rørlegger. Den som eier bruksenheten, betaler for det.

Det som er vanlig slitasje og tilstopping fra bruken din, hører til eierens ansvar. Stammen under sluket og de felles avløpsledningene er derimot noe annet.

Det er lurt å rense sluket jevnlig, før det er tett. Et sluk som står med vann lenge etter dusjing, er et varsel. Sjekk også at sluket sitter fast og at flisene rundt er helle. Vannlåsen under sluket, som holder lukt ute, kan tørke ut hvis den ikke brukes på lenge. Det er også en del av det løpende vedlikeholdet.

Bruker du kjemikalier til å åpne et tett sluk, må du være forsiktig. Sterke midler kan skade rør og tetningsflater, og i et eldre bygg kan det ramme felles ledninger. Mekanisk rensing er tryggere. Hvis du ikke får bukt med problemet, er det bedre å tilkalle fagfolk enn å fortsette å prøve selv.

I et sameie deler du ofte stamme med flere. Det du heller ned i sluket, kan derfor ende i en ledning som naboene bruker. Det er et godt argument for å holde vannlåsen ren og ikke bruke slukene til matrester eller fett.

Når tilstoppingen er sameiets sak

Sameiet har ansvar for felles installasjoner, også de som går gjennom bruksenheter, jf. § 33. Er avløpsrøret under sluket en felles stamme, og det er tilstoppet der, er det sameiets sak. Dette gjelder særlig hvis flere leiligheter i samme stamme får problemer samtidig.

Et tegn på at feilen ligger i den felles ledningen, er at naboene i samme stamme har samme problem. Da bør du melde fra til styret og be sameiet kontakte rørlegger.

Be om en skriftlig tilbakemelding fra rørleggeren. Beskriver han feilen som sammenheng i stamme eller felles ledning, har du et godt grunnlag for å si at kostnaden er sameiets. Skriv også ned dato for første problemer, hvem andre som er rammet, og hva som er gjort.

Eksempel

tett sluk i fjerde etasje

Jonas Vik i fjerde etasje merker at badegulvet står under vann etter dusjen. Han renser sluket selv med en sil, men vannet står fortsatt. Han tilkaller en rørlegger som feier ledningen mellom sluket og stammen. Regningen er på 1 850 kroner, og Jonas betaler.

Rørleggeren sier at problemet ikke ligger hos Jonas. Stammen under bruksenheten er full av avleiringer, og nabo i tredje etasje har hatt samme problem. Jonas melder fra til styret og legger ved rørleggerens skriftlige vurdering. Sameiet bestiller spyling av hele stammen. Kostnaden på 14 000 kroner fordeles som felleskostnad.

De 1 850 kronene får han neppe tilbake, siden han bestilte rørleggeren før han visste hvor feilen lå. Hadde han meldt fra til styret først, kunne han kanskje spart dem.

Etter spylingen ber styret Jonas om å sjekke vannlåsen i sluket hver sjette måned, og sende bilde hvis det er noe uvanlig. Han legger det inn i kalenderen. I tillegg får alle beboerne i stammen en beskjed om å unngå å skylle ned fett og fuktige kluter.

Hvis sluket skades eller må byttes

Er sluket gammelt, har sprekker eller mangler tetting, kan det føre til vannskade. Eier som unnlater å utbedre dette, kan bli erstatningsansvarlig for skade på andre bruksenheter, jf. eierseksjonsloven § 34. Se derfor etter jevnlig og gi sameiet beskjed om du oppdager at sluket må byttes, slik at ansvarsfordelingen blir avklart før arbeidet starter.

Skader på bruksenheten som skyldes at sameiet ikke har vedlikeholdt felles ledninger, kan gi deg krav mot sameiet etter § 35.

Skal sluket byttes som del av en større jobb, for eksempel en badrehabilitering du selv står for, er utskifting av selve sluket likevel sameiets oppgave etter § 32. Avklar derfor med styret før du setter i gang hvem som bestiller og betaler sluket, slik at ansvaret er avklart i forkant.

Kommer det vann ut gjennom gulvet fordi sluket har sluttet seg dårlig til membranen, er det eierens sak, siden membran og fliser er hans. Gjelder feilen derimot selve sluket, er utskiftingen sameiets oppgave. Skillet er finere enn det ser ut, så få en rørlegger til å beskrive nøyaktig hvor lekkasjen sitter, før du gjør noe annet.

Kort oppsummert

  • Seksjonseieren renser og vedlikeholder sluket i sitt eget bad etter eierseksjonsloven § 32.
  • Utskifting av sluk er sameiets oppgave etter § 32, mens membran, gulvbelegg og varmekabler er seksjonseierens.
  • Tette felles ledninger og stammer er sameiets ansvar etter § 33.
  • Melder du fra til styret tidlig, unngår du å betale for noe som er sameiets.
  • Sviktende vedlikehold som skader andre, kan gi erstatningsansvar.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak