Hvem betaler felleskostnadene etter at mor døde?

Hvem skylder felleskostnadene når eieren er død

Felleskostnadene er den månedlige betalingen til laget for drift, vedlikehold, renter og avdrag på fellesgjelden. Styret fastsetter hvor mye hver andelseier skal betale (borettslagsloven § 5-19). Beløpet er knyttet til andelen. Når andelseieren dør, blir andelen en del av dødsboet, og regningen går med.

Dødsboet omfatter alt den avdøde etterlot seg, både eiendeler og forpliktelser (arveloven § 98). Felleskostnadene som forfaller etter dødsfallet, er en utgift ved å ha leiligheten stående. De hører til boet så lenge ingen har overtatt andelen. Barna blir ikke automatisk personlig forpliktet til å betale av egne penger, men hvem som til slutt svarer overfor kreditorene, avhenger av hvordan boet skiftes. Skal boet skiftes privat, må minst én myndig arving ta ansvaret for arvelaterens forpliktelser (§ 116). Øvrige arvinger svarer bare inntil verdien av sin arv.

Er det et sameie med seksjoner i stedet for et borettslag, er det samme tankegang. Seksjonseieren betaler akontobeløp etter sameiebrøken (eierseksjonsloven § 29), og regningen går til boet etter seksjonseieren.

Slik betaler dere felleskostnader etter dødsfall mens boet ikke er delt

I praksis oppstår det ofte et hull. Banken sperrer vanligvis den avdødes konto når den får vite om dødsfallet, mens fakturaen fra laget kommer som før. Tre ting kan hjelpe.

• Snakk med banken om hvordan faste regninger kan dekkes av boets midler mens skiftet pågår.
• Er det en eller flere arvinger som har tatt på seg å styre boet, kan de betale og senere kreve beløpet dekket fra boet. Ta vare på kvitteringene.
• Be forretningsføreren sende kravet til den som styrer boet, og gi dem en e-postadresse.

I et privat skifte skal arvingene som gjennomfører det, ta vare på boets eiendeler og sørge for at de holdes i stand og forsikres (arveloven § 119, se også de første 60 dagene i et dødsbo). Det omfatter å holde leiligheten i orden og få betalt de løpende kostnadene. Dekker kontoen ikke utgiftene, kan arvingene også velge å skyte inn midler for å unngå at kravene vokser.

Hva skjer hvis ingen betaler

Blir regningene stående, kommer påminnelser og etter hvert inkassovarsel. Laget har dessuten en panterett i andelen for felleskostnader og andre krav fra lagsforholdet. Den gjelder uten at den er registrert, og den kan ikke overstige to ganger folketrygdens grunnbeløp. Panteretten faller bort hvis laget ikke senest to år etter forfall krever tvangsdekning hos namsmyndighetene (§ 5-20). Mer om pantet står i artikkelen om borettslagets legalpant.

Gjentatt og vesentlig mislighold kan føre lenger. Etter en skriftlig advarsel kan laget pålegge den som eier andelen, å selge den. Fristen i pålegget skal være minst tre måneder, og da kan laget kreve tvangssalg (§ 5-22). Er andelen eid av et dødsbo, er det boet som får brevet. Et slikt pålegg er sjelden aktuelt for et bo som er i gang med å selge, men det er en grunn til å holde laget oppdatert om hva som skjer.

Hvis boet ikke har penger nok

Står det lite på kontoen og leiligheten ikke lar seg selge raskt, blir kravene fra laget liggende. Panteretten i andelen går foran andre heftelser, opp til beløpsgrensen på to ganger folketrygdens grunnbeløp (§ 5-20). Har boet mer gjeld enn verdier, gjelder egne regler for hvordan kravene dekkes. Den saken er forklart i artikkelen om hva som skjer når dødsboet har mer gjeld enn verdier.

Når ansvaret går over til en annen

Felleskostnadene følger boet til noen annen har overtatt. Det skjer på ett av disse tidspunktene.

Selges andelen, skriver kjøpekontrakten når kjøperen overtar og begynner å betale. Før den datoen er det boet som skylder. Er godkjenning fra laget påkrevd, er den tidligere eieren solidarisk ansvarlig sammen med erververen for felleskostnadene til godkjenningen foreligger (§ 4-5 tredje ledd).

Overtar en av arvingene på skiftet, tar vedkommende over betalingen fra den datoen overtakelsen er avtalt i skifteoppgjøret.

Sitter den gjenlevende ektefellen eller samboeren i uskifte, er det vedkommende som betaler, siden han eller hun rår over eiendelene som en eier.

Kort oppsummert

• Felleskostnader etter dødsfall er en utgift for dødsboet så lenge ingen har overtatt eller kjøpt andelen.
• Pengene tas fra boets midler. Legger en arving ut, kan beløpet kreves refundert fra boet.
• Laget har panterett i andelen på inntil to ganger folketrygdens grunnbeløp og kan etter advarsel kreve andelen solgt.
• Ansvaret går over til en ny eier ved overtakelse eller ved uskifte, ikke automatisk ved dødsfallet.