§ 98. Skifte av dødsbo — skifteformene
Skifte betyr at den avdødes gjeld betales og eiendeler fordeles mellom arvingene. Det kan skje privat (arvingene ordner det selv) eller offentlig (tingretten styrer). Privat skifte er vanligst og forutsetter at minst én arving påtar seg personlig ansvar for gjelden.
Med dødsbo menes alle eiendelene og forpliktelsene arvelateren etterlater seg. Med skifte av dødsbo menes oppgavene frem til forpliktelsene er dekket og eiendelene fordelt mellom arvingene. Et dødsbo kan skiftes privat eller offentlig. Et dødsbo kan skiftes privat bare hvis ansvaret for arvelaterens forpliktelser er overtatt etter reglene i § 116.
Hva er et dødsbo? Alt den avdøde etterlater seg: hus, bil, bankinnskudd, verdipapirer — men også gjeld, ubetalte regninger og løpende forpliktelser.
Privat skifte (det vanligste): Arvingene tar hånd om alt selv — lager oversikt, betaler gjeld, fordeler resten. Forutsetningen er at minst én arving påtar seg personlig ansvar for gjelden (se § 116).
Offentlig skifte: Brukes når arvingene ikke blir enige, boet er insolvent, noen krever det, eller testator har bestemt det. Tingretten styrer hele prosessen med oppnevnt bostyrer.
Loven krever proporsjonalitet: kostnadene ved skiftet skal stå i forhold til verdiene. Et bo på 50 000 kr skal ikke koste 100 000 kr å skifte.
Lars og Anne er eneste arvinger etter faren. Boet: leilighet (2 mill), sparepenger (200 000), billån (350 000). De er enige. Lars påtar seg gjeldansvaret og søker skifteattest. Privat skifte: selger leiligheten, innfrir lånet, fordeler resten likt.
- Tro at du automatisk overtar boet uten å gjøre noe — du må aktivt velge skifteform og overholde frister
- Glemme at privat skifte innebærer personlig ansvar for gjelden
Er arvingene enige og boet er oversiktlig: gå for privat skifte. Er det konflikt, gjeld som overstiger verdiene, eller usikkerhet: vurder offentlig skifte.