Hvem betaler for automatisk døråpner til oppgangen?

Når sameiet kan velge å dekke utgiften

Det er flere grunner til at et sameie velger å ta regningen selv. En automatisk døråpner til oppgangen brukes av alle som bærer handleposer, barnevogn eller sykkel, ikke bare av den som trengte den. Da føles det rimelig at utgiften deles.

Et slikt vedtak er ikke noe styret uten videre kan fatte for hvilken som helst sum. Styret har ansvar for den daglige driften av sameiet, mens større utgifter som går utover vanlig forvaltning, kan kreve vedtak i årsmøtet. Er utgiften et tiltak som angår bo- og bruksinteressene i sameiet, avgjør størrelsen på de årlige felleskostnadene hvilket flertall som trengs (§ 50). Er utgiften under fem prosent av de årlige felleskostnadene, holder vanlig flertall. Er den over, kreves to tredjedeler. Se også artikkelen om alminnelig flertall og to tredjedels flertall.

Hvis sameiet tar kostnaden, er dette felleskostnader som fordeles mellom seksjonseierne etter sameiebrøken, med mindre særlige grunner taler for en annen fordeling (§ 29).

Hva du må regne med i tillegg til døråpneren

Prisen på selve døråpneren er sjelden hele kostnaden. Et ordentlig anslag bør ta med følgende poster:

• selve motoren og dørdrivverket, ofte med knapper på innsiden og utsiden
• elektriker til å legge strøm og eventuelt koble mot ringeanlegg eller adgangskontroll
• eventuell utskifting eller tilpasning av døren, hvis dagens dør er for tung eller for smal
• løpende kostnader til strøm, service og reparasjon

Det siste glemmes lett. Sameiet bør derfor avtale i samtykket hvem som har ansvar for vedlikehold og drift. Loven har ingen regler om det, og uten en avtale kan det oppstå uenighet første gang motoren går i stykker.

Hvem eier døråpneren etterpå

Dette er et spørsmål loven ikke svarer på. Montert på en dør i fellesarealet blir døråpneren i praksis en del av bygget, og det er sameiet som har ansvar for fellesarealet. Samtidig er det du som har betalt. Skriv derfor i søknaden eller samtykket om du kan ta den med deg hvis du flytter, eller om den blir værende. Mange velger at den blir værende, fordi demontering etterlater hull og skader i dørkarmen.

Er det en leier som trenger tilretteleggingen, må utleier som seksjonseier søke. Leieren kan ikke selv kreve samtykke etter § 26. Det kan være en del av leieavtalen hvem som tar kostnaden.

Skal døråpneren også kobles til et felles adgangssystem eller brannalarm, bør du sørge for at installasjonen gjøres av en godkjent elektriker, og at brannsikkerheten i oppgangen ikke svekkes. Døren må kunne åpnes manuelt ved strømbrudd.

Hvis du har lite å rutte med

Finnes det støtte, kan den lette regningen. Kommunen, NAV hjelpemiddelsentral og Husbanken kan ha ordninger knyttet til tilpasning av bolig. Hva du kan få, og om du oppfyller vilkårene, avhenger av situasjonen din. Undersøk det før du bestiller, siden støtte ofte forutsetter at den er innvilget først.

I sameier med flere som trenger tilrettelegging, kan det lønne seg å se tiltakene i sammenheng. En løsning som dekker flere husstander, kan fordeles og planlegges ordentlig.

Kort oppsummert

• Eierseksjonsloven § 26 gir deg rett til tiltak på fellesarealene, men sier ikke at sameiet skal betale.
• Departementet har lagt til grunn at seksjonseieren selv bærer kostnaden for en automatisk døråpner til oppgangen.
• Sameiet kan likevel vedta å dekke hele eller deler av utgiften, og flertallskravet avhenger av hvor stor utgiften er.
• Avtal hvem som vedlikeholder døråpneren og betaler strøm, siden loven ikke svarer på det.
• Spør kommunen eller NAV om støtte før du bestiller.