Må jeg betale differansen hvis retten setter ned sakskostnadene?
Ja, i de fleste tilfeller må du det. Når retten setter ned sakskostnader, avgjør den bare hvor mye motparten skal erstatte, og den summen følger det som var nødvendig og rimelig i saken. Avtalen din med prosessfullmektigen (den som fører saken for deg) står uendret, og forskjellen mellom regningen og erstatningen blir din. Du kan be retten fastsette prosessfullmektigens godtgjøring innen én måned etter at avgjørelsen er forkynt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor retten setter ned sakskostnader
Den som vinner en sak, har krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten (tvisteloven § 20-2). «Full» betyr ikke at alt du har betalt, blir dekket. Det som erstattes, er partens nødvendige kostnader, og retten legger vekt på om det var rimelig å pådra dem ut fra hvor viktig saken var, jf. tvisteloven § 20-5.
Retten kan derfor sette ned kravet ditt av flere grunner:
- Timene til prosessfullmektigen står ikke i forhold til hva saken var verdt.
- Du har hatt utgifter som saken ikke krevde, for eksempel en ekstra rapport som ikke ble brukt.
- Du fikk bare delvis medhold, og kostnadene fordeles etter utfallet.
- Motparten blir helt eller delvis fritatt fordi tungtveiende grunner gjør det rimelig, for eksempel at saken var tvilsom.
Retten prøver også de postene i oppgaven som motparten har godkjent, så du kan ikke regne med at alt som ikke er bestridt, blir tilkjent. Eget arbeid med saken erstattes bare med en rimelig godtgjøring, og bare når arbeidet var særlig omfattende eller ellers måtte ha vært gjort av en prosessfullmektig eller annen fagkyndig.
Hvis saken ble behandlet i forliksrådet eller som småkravsak, er rammene enda strammere. Der gis erstatning bare for bestemte poster og innenfor fastsatte grenser.
Avtalen med prosessfullmektigen gjelder uansett
Rettens kostnadsavgjørelse er en avgjørelse mellom deg og motparten. Den sier hva motparten skal betale deg. Forholdet mellom deg og din egen prosessfullmektig er en vanlig avtale, og den endres ikke fordi retten kommer til et lavere tall.
Det betyr at prosessfullmektigen fortsatt kan kreve det som er avtalt, så lenge avtalen er gyldig. Prosessfullmektigen har dessuten fortrinnsrett foran dine andre kreditorer til de sakskostnadene du blir tilkjent, og kan kreve beløpet utbetalt direkte til seg (tvisteloven § 20-10). Da får han først erstatningen fra motparten, og resten sender han deg som en regning.
Be retten fastsette godtgjøringen
Er du uenig i hvor mye prosessfullmektigen krever, finnes en egen vei. Både du og prosessfullmektigen kan be retten fastsette godtgjøringen. Retten ser da på hvilke kostnader det var rimelig å pådra deg ut fra oppdraget, sakens betydning og forholdet mellom deg og prosessfullmektigen (tvisteloven § 3-8).
Begjæringen må settes fram innen én måned etter at avgjørelsen i saken er forkynt. Overstiger kravet på sakskostnader klart det som synes nødvendig, skal retten selv gjøre deg oppmerksom på denne muligheten og fristen i avgjørelsen. Hold likevel selv rede på datoen. Fristen løper fra forkynnelsen, ikke fra den dagen du leser dommen.
Henrik og kjøkkenet
Henrik saksøkte en entreprenør etter et kjøkken med store feil og fikk medhold fullt ut. Prosessfullmektigen hans hadde fakturert 120 000 kroner for hele saken. I kostnadsoppgaven til retten oppga han det samme. Retten mente at to av arbeidsfasene hadde vært mer omfattende enn saken tilsa, og tilkjente 95 000 kroner.
Entreprenøren betaler 95 000 kroner, og Henrik står igjen med 25 000 kroner. Avtalen med prosessfullmektigen er den samme som før. Henrik leser dommen, ser at kravet hans er satt ned, og ber retten fastsette godtgjøringen innen måneden. Retten vurderer da hva som var rimelig å pådra ham i denne saken. Kommer den til et lavere beløp enn fakturaen, er det det beløpet han skylder. Kommer den til samme beløp, blir regningen stående.
Slik unngår du å sitte igjen med en stor differanse
Du kan gjøre mye før det kommer så langt.
- Be om et prisoverslag i starten, og få vite hvilke deler av arbeidet som sannsynligvis blir erstattet.
- Husk at du må levere kostnadsoppgave ved rettsmøtets slutt når saken avgjøres etter muntlig forhandling. Uten den tilkjennes du ingen sakskostnader (tvisteloven § 20-5 sjette ledd).
- Spesifiser salærutgiftene etter sakens faser, med antall timer for hver fase. Loven krever det.
- Nøl ikke med å ta opp med prosessfullmektigen hvilke utgifter som ligger utenfor det motparten må dekke, mens saken pågår.
I en småkravsak er differansen ofte større. Erstatning for rettshjelp kan der høyst utgjøre 20 prosent av tvistesummen, men aldri under 2 500 kroner og aldri over 50 000 kroner (tvisteloven § 10-5). Er tvistesummen 80 000 kroner, er taket 16 000 kroner. Koster rettshjelpen 30 000 kroner, må du selv bære resten. Det gjelder uansett hvor god saken din var.
Prosessfullmektigens timepris eller fastpris er dessuten en del av det du avtalte. Retten kan godt mene at timene var rimelige å bruke og likevel ikke dekke hele beløpet hvis saken var liten sammenlignet med regningen. Det er en sak mellom deg og motparten, ikke et bevis på at fakturaen er for høy.
Mer om hva som skjer når du bare vinner delvis, finner du i delvis medhold og sakskostnader.
Kort oppsummert
- Retten setter ned sakskostnadene til det som var nødvendig og rimelig i saken. Resten bærer du selv.
- Avtalen med prosessfullmektigen gjelder uavhengig av hva retten mener om hva motparten skal betale.
- Både du og prosessfullmektigen kan be retten fastsette godtgjøringen, og begjæringen må komme innen én måned etter forkynnelsen.
- Når retten setter ned sakskostnader, kan du sitte igjen med en betydelig regning, særlig i småkrav der erstatningen har et tak.
- Lever en presis kostnadsoppgave i rett tid, ellers risikerer du å få ingenting.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.