Slik ber du om samfunnsstraff gjennom forsvareren
Du ber om samfunnsstraff ved at forsvareren legger ned påstand om det i retten, med deg som samtykker. Arbeidet starter lenge før rettssaken. Forsvareren kan be om personundersøkelse, og du bør skaffe dokumentasjon på jobb, bolig og eventuell rusbehandling. Uten ditt samtykke kan retten ikke gi samfunnsstraff, og det må du si klart fra om.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Steg 1: Be om samfunnsstraff hos forsvareren tidlig
Det første steget for å be om samfunnsstraff er å fortelle forsvareren at du ønsker det, og hvorfor. Gjør det gjerne før tiltalen er tatt ut. Da rekker forsvareren å påvirke hvordan saken blir opplyst, og hun kan ta det opp med påtalemyndigheten før aktor har bestemt seg for hva hun vil kreve.
Forsvareren vil spørre om ting som kan virke private. Hvor bor du? Har du jobb? Bruker du rusmidler? Har du barn? Svar ærlig. Forsvareren har taushetsplikt, og det er bedre at hun hører det fra deg enn i retten.
Vilkårene står i straffeloven § 48. Straffen ville ellers ikke vært strengere enn ett års fengsel, hensynet til straffens formål må ikke tale mot det, og du må samtykke og bo i et nordisk land. Ettårsgrensen kan fravikes i noen tilfeller.
Hvem som betaler forsvareren
Under selve rettssaken skal du som hovedregel ha forsvarer, etter straffeprosessloven § 96. Er du tiltalt i en sak der aktor krever fengsel, blir forsvareren normalt oppnevnt og betalt av staten. Du kan be om en bestemt forsvarer. Les mer om når du får forsvarer betalt av staten.
Blir du dømt, kan du bli pålagt å betale saksomkostninger. Etter straffeprosessloven § 437 skal de bare ilegges når det er mulig å få betalt, og beløpet skal tilpasses økonomien din. Arbeidet med personundersøkelse og dokumentasjon er en del av forsvarerens oppdrag.
Steg 2: Be om personundersøkelse
En personundersøkelse er en rapport om din personlighet, dine livsforhold og dine framtidsutsikter, til bruk når retten skal bestemme straffen. Den skal som regel tas når det kan ha betydning for valg av straff, etter straffeprosessloven § 161.
Når du har tilstått eller samtykker, kan påtalemyndigheten selv bestemme at den skal tas. Ellers er det retten som avgjør. Forsvareren kan be om det i et brev til politiet eller retten. Undersøkelsen utføres av en person som kriminalomsorgens lokale kontor peker ut.
Personundersøkeren vil ha en eller flere samtaler med deg. Møt opp, vær forberedt og ta med papirene dine. Rapporten sier ofte noe om hvordan en samfunnsstraff kan gjennomføres for deg, og retten legger vekt på den.
Steg 3: Samle dokumentasjon
Retten må tro på at du kommer til å gjennomføre timene. Konkrete papirer gjør det lettere. Dette kan være nyttig:
- arbeidsavtale eller bekreftelse fra arbeidsgiver, gjerne med oppmøte og arbeidstid
- bekreftelse på skoleplass eller studier
- leiekontrakt eller annen dokumentasjon på fast bosted
- bekreftelse fra behandler eller rusprøver over tid, hvis rus har vært en del av saken
- kvittering for at du har betalt tilbake til den fornærmede
Send dokumentene til forsvareren i god tid. Hun avgjør hva som skal legges fram som bevis, og når.
Steg 4: Gi samtykke i retten
Samfunnsstraff er en av få straffer der loven krever at du sier ja. Retten vil spørre deg direkte, ofte etter at bevisene er ført og før partene holder sine sluttinnlegg (prosedyrer). Svar tydelig. Et halvhjertet svar kan få retten til å tvile på om du vil gjennomføre straffen.
Samtykket gjelder selve straffarten. Du samtykker ikke til et bestemt antall timer. Det fastsetter retten, mellom 30 og 420 timer etter straffeloven § 49. Retten fastsetter også en subsidiær fengselsstraff, som du må sone hvis du ikke gjennomfører.
Steg 5: Forsvarerens påstand
Mot slutten av rettssaken legger aktor ned påstand om straff. Krever aktor ubetinget fengsel, kan forsvareren legge ned påstand om samfunnsstraff. Hun kan også legge ned en subsidiær påstand, for eksempel samfunnsstraff kombinert med en kort ubetinget fengselsstraff, hvis retten ikke går med på ren samfunnsstraff.
I prosedyren peker forsvareren på det som taler for en reaksjon i frihet: tilståelse, at du har gjort opp for deg, at fengsel vil koste deg jobben, og at personundersøkelsen er positiv.
Tuva og 60 000 kroner
Tuva (26) hadde lurt tre personer til å betale for konsertbilletter som ikke fantes, til sammen 60 000 kroner. Hun tilsto i første avhør. Forsvareren ba straks politiet om personundersøkelse og om at saken ble tatt som tilståelsesdom.
Før rettsmøtet hadde Tuva betalt tilbake 25 000 kroner og laget en nedbetalingsplan for resten. Hun hadde fast deltidsjobb i en barnehage og leverte bekreftelse fra lederen. Personundersøkelsen beskrev henne som stabil og motivert.
Aktor krevde fengsel i 90 dager. Forsvareren la ned påstand om samfunnsstraff, og Tuva bekreftet samtykket. Retten ga 140 timer samfunnsstraff med en subsidiær fengselsstraff på 90 dager.
Hvis retten sier nei
Får du ubetinget fengsel selv om du ba om samfunnsstraff, kan du anke over straffutmålingen. Fristen for å anke er normalt to uker fra dommen er avsagt eller forkynt. Snakk med forsvareren før fristen går ut. Les mer om fristen for å anke en straffedom.
Vurder også hvorfor retten sa nei. Står det i dommen at du manglet fast bolig, eller at personundersøkelsen var uklar, kan du rette på det før ankesaken. Ny dokumentasjon kan legges fram i lagmannsretten.
Kort oppsummert
- Du ber om samfunnsstraff ved at forsvareren legger ned påstand om det, og du gir samtykke i retten.
- Be om personundersøkelse tidlig, og møt forberedt til samtalene.
- Dokumenter jobb, bolig, betaling til fornærmede og eventuell rusbehandling.
- Får du avslag, kan du anke over straffutmålingen innen fristen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.