Kan bemanningsbyrået holde meg unna kunder som ikke vil ha innvandrere?
Nei. Både bemanningsbyrået og kunden er bundet av diskrimineringsforbudet, og byrået kan ikke holde deg unna oppdrag fordi en kunde ikke vil ha innvandrere. En instruks fra kunden om å sortere bort folk etter etnisitet er i seg selv forbudt. Byrået som følger instruksen, medvirker til diskrimineringen og kan holdes ansvarlig.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Byrået er arbeidsgiver, og kunden er bundet
Et bemanningsbyrå ansetter folk og leier dem ut til kunder. Byrået er arbeidsgiveren din og har diskrimineringsvernet som alle arbeidsgivere. Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, og § 29 sier at forbudet gjelder alle sider av arbeidsforholdet, blant annet ansettelse, omplassering, lønns- og arbeidsvilkår og opphør.
Kunden er heller ikke fri. Loven sier at forbudet gjelder tilsvarende for arbeidsgiveres valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere. Når en kunde velger hvilke innleide som skal komme til bedriften, er det et slikt valg, og kunden må følge loven. Det betyr at kunden ikke kan si «send ikke noen med utenlandsk bakgrunn», og byrået kan ikke bruke et slikt ønske som begrunnelse for å la være å sende deg.
Det er altså to ledd som er bundet. Hverken byrået eller kunden kan skylde på den andre.
Instruksen er forbudt i seg selv
Loven har to egne forbud som passer her. Det er forbudt å instruere noen om å diskriminere (§ 15), og det er forbudt å medvirke til å diskriminere (§ 16). En kunde som ber byrået om å sende «bare etnisk norske», bryter forbudet mot å instruere. Et byrå som gjør det, medvirker.
Det kommer ikke an på om noen faktisk har blitt rammet ennå. Instruksen er forbudt, selv om ingen ennå har mistet et oppdrag. Når byrået samtidig lar være å sende deg og nevner kundens ønske som grunn, har du i tillegg et konkret tilfelle av direkte forskjellsbehandling (§ 7).
Kundens egne preferanser er ikke en saklig grunn. Diskriminering kan i noen tilfeller forsvares hvis kravet har et saklig formål og er nødvendig og forholdsmessig. At kunden ikke liker innvandrere, er ikke et saklig formål. Heller ikke et argument om at man vil «unngå konflikt» eller «bevare kundeforholdet» kan rettferdiggjøre det.
Bemanningsbyrå og kunder som ikke vil ha innvandrere: hva byrået kan gjøre
Byrået kan velge hvem det sender til et oppdrag ut fra kvalifikasjoner, erfaring, tilgjengelighet og kundens faktiske krav til arbeidet, som sertifikater, kunnskap om bransjen og språknivå som arbeidet krever. Det kan ikke sette folk til side på grunn av hudfarge, navn, religion eller bakgrunn.
Byrået har også et ansvar når kunden gjør noe. Det skal forebygge og søke å hindre trakassering innenfor sitt ansvarsområde (§ 13). Hvis kunden trakasserer en innleid, må byrået følge opp. Vil byrået ikke bli kvitt oppdraget, kan det i stedet trekke den ansatte uten konsekvenser for lønn, hvis den ansatte ønsker det. Les mer i artikkelen om trakassering fra kunder.
Hvis du melder fra om det, er du beskyttet mot gjengjeldelse. Det er forbudt å gjengjelde mot noen som har fremmet klage om brudd på loven, eller som har gitt uttrykk for at klage kan bli fremmet, med mindre vedkommende har opptrådt grovt uaktsomt (§ 14).
Idris og lagerbedriften
Idris Warsame er ansatt i et bemanningsbyrå og har jobbet i to år på lager hos ulike kunder. Han har truckførerbevis og god attest. En dag får han melding fra disponenten: «Kunden på Alnabru ba om å slippe folk med utenlandsk bakgrunn. Du får ikke det oppdraget, men jeg finner noe annet.»
De neste to ukene får Idris færre oppdrag enn kollegene, og lønnen hans synker i tråd med færre timer. Han tar vare på meldingen og skriver ned datoene for de oppdragene han fikk og de han ikke fikk.
Her har Idris en skriftlig melding som sier rett ut at etnisitet var grunnen. Det er en omstendighet som gir grunn til å tro at han ble diskriminert, og byrået må sannsynliggjøre at han likevel ikke ble forbigått på grunn av bakgrunn. Det blir vanskelig. Både byrået og kunden kan være ansvarlige. Idris kan i tillegg kreve erstatning for tapt lønn.
Slik går du videre
Ta vare på meldinger, e-poster og notater. Skriv ned datoer, hvem som sa hva, og hvilke oppdrag du ikke fikk. Si fra skriftlig til byrået at du mener dette er diskriminering, og be om at praksisen opphører.
Diskriminering skal anses å ha skjedd hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd, og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd. Les mer om bevisbyrden i arbeidslivet.
Du kan klage til Diskrimineringsnemnda uten kostnad, og klagen kan rettes mot både byrået og kunden. Nemnda kan treffe vedtak om oppreisning i arbeidsforhold og ved arbeidsgivers valg og behandling av innleide arbeidstakere. Erstatning kan nemnda bare tilkjenne hvis alle medlemmene er enige og innklagede ikke har andre innvendinger enn manglende betalingsevne eller åpenbart uholdbare innsigelser. Les om klagen til nemnda.
Kort oppsummert
- Bemanningsbyrået kan ikke holde deg unna oppdrag fordi en kunde ikke vil ha innvandrere.
- Både byrået og kunden er bundet av diskrimineringsforbudet.
- Det er forbudt å instruere noen om å diskriminere og å medvirke til det. Instruksen er forbudt selv om ingen har blitt rammet ennå.
- Kundens preferanser er ikke en saklig grunn. Du er beskyttet mot gjengjeldelse hvis du melder fra.
- Klagen til Diskrimineringsnemnda er gratis, og kan rettes mot både byrå og kunde.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.