Må begge parter samtykke til rettsmekling?
Nei, loven krever ikke at begge parter samtykker til rettsmekling. Retten skal beslutte rettsmekling når den mener saken egner seg, og partenes holdning er ett av momentene den legger vekt på. Er den ene parten tydelig imot, kan retten likevel la være, fordi mekling uten vilje til å bli enige sjelden fører fram. Retten ser også på om partene står svært ulikt, hva meklingen koster og om dere har prøvd å mekle før.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om samtykke til rettsmekling
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneRettsmekling er en form for mekling i en pågående sak i tingretten, ledet av en mekler utenfor selve rettsmøtet. Reglene står i tvisteloven § 8-3. Første ledd sier at retten skal beslutte rettsmekling når den finner at saken egner seg for det. Ordet samtykke står ikke i bestemmelsen. Retten kan altså i prinsippet beslutte mekling selv om den ene parten helst vil slippe.
Andre ledd forklarer hva retten skal se på. Der står det at partenes holdning til rettsmekling skal tillegges vekt, sammen med mulighetene for å oppnå et forlik eller en forenkling av saken. Holdningen din teller med andre ord, men den er ikke et vetorett.
Retten har dessuten en generell plikt til å vurdere minnelig løsning. Etter tvisteloven § 8-1 skal den gjøre det på ethvert trinn av saken, med mindre sakens karakter eller andre forhold taler imot.
Hva retten legger vekt på
Bestemmelsen nevner flere ting retten skal veie mot hverandre.
- Partenes holdning. Vil begge møte opp med tanke på å løse saken, er mulighetene gode. Er den ene på forhånd bestemt på at han ikke vil gi seg en tomme, er det lite å hente.
- Muligheten for forlik eller forenkling. Selv om saken ikke ender i forlik, kan meklingen avklare hva som er omtvistet og dermed gjøre en senere hovedforhandling kortere.
- Om partene står svært ulikt. Er den ene en stor virksomhet og den andre en privatperson uten støtte, kan retten vurdere om meklingen blir rettferdig.
- Kostnadene ved meklingen sammenlignet med det saken gjelder.
- Tidligere meklingsforsøk. Har dere allerede sittet rundt et bord uten å komme noen vei, kan en ny runde virke mindre nyttig.
Retten kan også velge rettsmekling i stedet for, eller i tillegg til, den enklere meklingen som dommeren driver selv i rettsmøter etter § 8-2. Det er altså to ulike veier til minnelig løsning, og begge kan brukes i samme sak.
Poenget med å legge vekt på holdningene er praktisk. En mekler kan peke på muligheter og drøfte styrker og svakheter, men han kan ikke få noen til å gi seg. Kommer den ene parten uten noen vilje til å flytte seg, blir timene brukt til lite, og saken har kanskje tapt tid.
Hvor samtykke likevel spiller inn
Selv om beslutningen ikke krever samtykke, finnes det flere steder i reglene der partene må si ja.
Skal retten oppnevne en mekler som ikke står på domstolens utvalg av rettsmeklere, må partene samtykke til det (§ 8-4). Det samme gjelder om mekleren skal ha en hjelper. Under selve meklingen kan bevisføring bare skje med samtykke fra partene og fra den som skal forklare seg (§ 8-5).
Ingen kan dessuten tvinges til å inngå forlik. Meklingen er en samtale der en mekler prøver å få partene til å nærme seg hverandre. Blir dere ikke enige, går saken videre til vanlig behandling.
Mehmet og snekkeren
Mehmet Yilmaz har saksøkt snekkeren Henrik Solvang i tingretten. Han mener terrassen er bygd med feil og krever 180 000 kroner for utbedring. Mehmet har skrevet i stevningen at han ønsker rettsmekling. Henrik svarer at han ikke ser noen vits i det, for han mener det ikke er noe å bli enig om.
Retten leser begge synspunktene. Den ser at det står om ett avgrenset forhold, at kravet er av en størrelse der en rettssak vil koste begge mye, og at tvisten i hovedsak handler om hva som er rimelig utbedring. Det taler for at saken egner seg. Henriks motstand taler imot. Retten kan komme til at et møte likevel er nyttig, eller at den lar saken gå videre uten mekling. Loven gir den rom til begge deler.
Hadde partene derimot allerede vært gjennom to meklingsrunder uten resultat, ville retten lagt vekt på det og trolig vært mer tilbakeholden. Tidligere forsøk er et eget moment i loven.
Slik tar du det opp med retten
Ønsker du rettsmekling, kan du si det allerede i stevningen eller tilsvaret, og du kan ta det opp med retten senere i saken. Retten skal underveis vurdere spørsmålet, med mindre sakens karakter eller forholdene for øvrig taler imot. Begrunn gjerne kort hvorfor du tror saken kan løses: hva dere er uenige om, og hva som kan ligge i en kompromissløsning.
Er du imot, bør du si fra og forklare hvorfor. Du kan peke på at dere allerede har forsøkt å mekle, at kostnadene står i misforhold til tvistesummen, eller at styrkeforholdet er så skjevt at du ikke føler deg trygg. Det er slike ting loven ber retten legge vekt på.
I praksis gjennomføres rettsmekling normalt når partene er innstilt på å prøve. Loven fastsetter likevel ikke et krav om enighet på forhånd, og avgjørelsen ligger hos retten.
Kort oppsummert
- Loven krever ikke at begge parter samtykker til rettsmekling. Retten beslutter den når saken egner seg (§ 8-3).
- Partenes holdning, utsiktene til forlik, styrkeforholdet, kostnadene og tidligere meklingsforsøk er momenter retten skal vurdere.
- Samtykke trengs til en mekler utenfor utvalget, til en hjelper og til bevisføring under meklingen.
- Ingen må inngå forlik. Blir dere ikke enige, fortsetter saken.
- Har du et syn på mekling, enten for eller imot, bør du si det til retten og begrunne det.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.