Anmeldt for noe du ikke har gjort – forberedelsene før avhøret

Møteplikten når politiet innkaller deg

Får du en innkalling til avhør som mistenkt eller siktet, er hovedregelen at du skal møte opp til den tiden som er satt. Det gjelder uansett hvor sikker du er på at anmeldelsen bygger på en misforståelse eller rett og slett er feil. Å ikke møte løser ingenting, det forsinker bare saken og kan gjøre at politiet danner seg et bilde av deg basert på fravær i stedet for din egen forklaring. Felix vurderte kort å ikke møte, i håp om at saken ville renne ut i sanden av seg selv, men fant fort ut at det bare ville forlenge en sak han ønsket unnagjort. Møteplikten betyr ikke at du må forklare deg om alt du blir spurt om. Den betyr bare at du fysisk stiller til avtalt tid, og deretter er det du som styrer hvor mye du sier innenfor de rammene avhøret setter. Passer ikke tidspunktet, for eksempel fordi du er på jobbreise eller syk, ta kontakt med den som har innkalt deg og be om et nytt tidspunkt fremfor å bare utebli. Det er stor forskjell på å be om utsettelse i god tid og å ignorere innkallingen helt.

Bevisene du bør sikre selv, før de blir borte

Politiet samler inn det de finner relevant, men de vet ikke automatisk hva som finnes hos deg. Har du meldinger, e-poster eller opptak som viser en annen versjon av hendelsen enn den anmeldelsen bygger på, bør du ta vare på dem umiddelbart, gjerne med skjermbilder som viser dato og avsender tydelig. Felix hadde en meldingstråd med naboen fra kvelden krangelen skjedde, og den viste et helt annet forløp enn det som stod i anmeldelsen. Han lastet ned og sikkerhetskopierte hele tråden samme kveld, i stedet for å stole på at appen ville beholde den for alltid. Husk også vitner. Var det andre til stede, skriv ned navnene deres mens du husker dem, og hør om de er villige til å bekrefte sin versjon senere. Vent du med dette til avhøret allerede er unnagjort, kan spor ha forsvunnet, meldinger blitt slettet, og hukommelsen hos vitner blitt mindre presis. Lag også en kort, kronologisk oversikt over hva som skjedde, skrevet mens hendelsen fortsatt er fersk i minnet. En slik egen logg er ikke noe du nødvendigvis leser opp i avhøret, men den hjelper deg å holde tidslinjen klar for deg selv når spørsmålene kommer i en annen rekkefølge enn du forventer.

Hva du bør si, og hva du bør la være å si

Taushetsretten din er fullstendig og gjelder uansett hvor uskyldig du selv vet at du er, du kan la være å svare på ethvert spørsmål om selve saken. Mange uskyldige tenker at det beste er å forklare alt grundig med en gang, i håp om at sannheten vil klare seg selv, men et avhør er ikke stedet for å gjette eller fylle ut hull med det som virker sannsynlig. Svarer du "jeg husker ikke helt, men jeg tror kanskje" på et spørsmål du egentlig er usikker på, kan det senere bli stående som om du bekreftet noe du ikke er sikker på i det hele tatt. Hold deg til det du faktisk vet, si tydelig ifra når du er usikker, og be om en pause dersom du trenger å tenke deg om. Det er ingen svakhet å svare kort og presist fremfor å prate deg inn i formuleringer du senere må forklare bort. Blir du avbrutt eller føler du at spørsmålene gjentas i nye former for å teste om svaret ditt endrer seg, er det helt greit å påpeke det og be om at neste spørsmål stilles på nytt, tydelig og ett av gangen.

Er du uskyldig, men saken likevel ender med en reaksjon

Selv om du er uskyldig, kan saken i noen tilfeller ende med noe annet enn full frifinnelse eller henleggelse med en gang. Ender saken med et forelegg du er uenig i, er ikke det det samme som at politiet har trodd deg, det kan bety at du selv må ta stilling til om du vil nekte og la saken gå videre. Ender den i stedet med påtaleunnlatelse, altså at påtalemyndigheten mener skyld er bevist men lar være å reise sak, har du rett til å kreve saken din avgjort av domstol dersom du fortsatt er uenig i skyldspørsmålet. Det er en helt annen situasjon enn å faktisk erkjenne noe du ikke har gjort bare for å bli ferdig, noe som aldri lønner seg selv om en tilståelse i en annen sak kan gi et mildere utfall for den som faktisk er skyldig.

Når det er tid for å hente inn en forsvarer

Ikke alle avhør krever forsvarer fra første stund, men er saken alvorlig, står ord mot ord uten klare spor, eller er du redd for at forklaringen din kan bli tolket i disfavør uansett hva du sier, bør du snakke med en forsvarer før avhøret, ikke etterpå. En forsvarer kan gå gjennom hva anmeldelsen faktisk påstår, hjelpe deg å strukturere hva du vil legge fram av bevis, og være til stede under selve avhøret slik at du ikke står alene med spørsmål du ikke er forberedt på. Felix tok kontakt med en forsvarer da han skjønte at saken ikke ville bli avklart med en enkel telefonsamtale, og fikk hjelp til å samle meldingstråden og vitnelisten i en oversiktlig form før møtet med politiet. Er saken derimot liten og du er trygg på at den løses raskt gjennom en enkel forklaring, kan det være unødvendig å koble inn en forsvarer for enhver innkalling. Uansett hvilken vei du velger, be alltid om skriftlig bekreftelse på hva du er innkalt for, slik at du vet hvilket forhold avhøret faktisk skal handle om før du møter opp.

Kort oppsummert

• Du må normalt møte til avhør selv om du er uskyldig og mener anmeldelsen er feil.
• Sikre meldinger, bilder og vitnenavn så tidlig som mulig, før spor forsvinner.
• Taushetsretten din er fullstendig, og du bør aldri gjette deg fram til svar i avhør.
• Selv en uskyldig kan møte forelegg eller påtaleunnlatelse, og har da rett til å bestride det.
• Er saken alvorlig eller ord mot ord, bør en forsvarer kobles inn før avhøret starter.