Barnevernet vil bruke sakkyndig psykolog: hva betyr det for oss?
Det betyr at barnevernet vil ha en fagperson utenfra, ofte en psykolog, til å utrede barnets omsorgssituasjon og skrive en rapport. Når barnevernet bruker sakkyndig psykolog, skal rapporten sendes til Barnesakkyndig kommisjon. Den kan ikke brukes som grunnlag for vedtak om tiltak eller for å henlegge saken før kommisjonen har vurdert den, med unntak for akuttvedtak. Dere har innsyn i rapporten og kan uttale dere om den.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva en sakkyndig psykolog gjør for barnevernet
Barnevernstjenesten kan engasjere sakkyndige til å bistå i undersøkelsen og til å skrive en sakkyndigrapport (§ 12-7). Ofte er det en psykolog med erfaring fra barn og familier.
Den sakkyndige får et mandat fra barnevernet. Mandatet er spørsmålene rapporten skal svare på, for eksempel hvilke behov barnet har, hvordan samspillet mellom barn og foreldre fungerer, og om foreldrene kan dekke barnets behov med eller uten hjelp. Hvordan arbeidet gjøres, varierer, men det består gjerne av samtaler med foreldrene, observasjon av samspill og samtaler med barnet når alderen tillater det.
Etter § 2-2 femte ledd kan en sakkyndig som barnevernet har engasjert, kreve overfor foreldrene å få snakke med barnet i enerom. Den retten har barnevernet selv også.
Bruk av sakkyndig betyr ikke at barnevernet har bestemt seg. Men det betyr som regel at saken er uklar eller alvorlig nok til at barnevernet vil ha en grundigere vurdering enn den kan gjøre selv.
Den sakkyndige skal gjøre en selvstendig faglig vurdering, selv om det er barnevernet som gir oppdraget. En god rapport bygger på det den sakkyndige selv har observert og fått vite, og skiller tydelig mellom fakta og vurderinger. Opplever dere at den sakkyndige på forhånd har tatt stilling, kan dere skrive det ned og ta det opp med barnevernet.
Barnesakkyndig kommisjon kontrollerer rapporten
Alle sakkyndigrapporter i barnevernssaker skal sendes til Barnesakkyndig kommisjon (§ 12-8). Kommisjonen kvalitetsvurderer rapporten. Den gir beskjed om vurderingen både til barnevernet og til den sakkyndige.
Etter § 12-7 kan barnevernet ikke legge rapporten til grunn for vedtak om tiltak før kommisjonen har vurdert den. Det samme gjelder hvis barnevernet vil bruke rapporten til å henlegge saken etter undersøkelsen. Unntaket er akuttvedtak etter kapittel 4, der det ikke er tid til å vente.
Kravet gjelder også senere i saken. Barneverns- og helsenemnda og tingretten kan bare legge sakkyndigbevis til grunn hvis kommisjonen har vurdert dem (§§ 14-18 og 14-25), igjen med unntak for akuttvedtak.
Kommisjonen avgjør ikke saken og tar ikke stilling til hva som er best for barnet. Den vurderer kvaliteten på rapporten, blant annet om den svarer på mandatet, om metodene er forsvarlige og om konklusjonene har dekning i det den sakkyndige har funnet. Får rapporten alvorlige merknader, svekker det verdien av den som bevis.
Rettighetene dine når barnevernet bruker sakkyndig psykolog
Dere er parter i saken og har rett til innsyn i sakens dokumenter (§ 12-6). Det omfatter mandatet og rapporten. Mens undersøkelsen pågår, kan innsyn begrenses hvis det kan hindre gjennomføringen, men det gjelder bare så lenge undersøkelsen pågår.
Dere har også rett til å bli forelagt opplysninger om dere og få uttale dere før vedtak treffes (forvaltningsloven § 17). Får dere rapporten, kan dere sende skriftlige kommentarer til barnevernet. Barnevernet må ta stilling til dem.
Be om å få se mandatet tidlig. Mener dere at det mangler spørsmål som er viktige for familien, kan dere si fra før den sakkyndige begynner. Det er lettere å få med et tema i starten enn å kritisere rapporten etterpå.
Dere kan også selv engasjere en sakkyndig. Etter § 12-8 vurderer kommisjonen også rapporter fra sakkyndige som private parter har engasjert. Les mer om det i artikkelen om privat engasjert sakkyndig.
Ronja og Vegard
Barnevernet undersøkte familien etter flere meldinger om krangling og høye stemmer i leiligheten. Sønnen Elias (4) gikk i barnehage og hadde vist tegn til uro. Barnevernet engasjerte en psykolog med mandat om å vurdere Elias' behov og foreldrenes omsorgsevne.
Ronja og Vegard ba om mandatet og så at det ikke sa noe om at Elias hadde fått en diagnose på språkvansker tidligere samme år. De skrev til barnevernet, som la til et spørsmål om dette.
Psykologen hadde fire samtaler med foreldrene og to observasjoner i hjemmet. Rapporten konkluderte med at foreldrene hadde god omsorgsevne, men trengte hjelp til å håndtere konflikter. Kommisjonen vurderte rapporten uten vesentlige merknader. Barnevernet vedtok foreldreveiledning, som foreldrene samtykket til.
Hvis du er uenig i rapporten
Er dere uenige, er det første steget å skrive kommentarer til rapporten. Pek på konkrete feil i fakta, observasjoner som mangler eller konklusjoner dere mener ikke henger sammen med det som står tidligere i rapporten.
Hold kommentarene saklige og korte. Legg ved dokumentasjon der dere har det, for eksempel uttalelser fra barnehagen eller fastlegen. Kommentarene blir en del av saken og kan bli lest av nemnda hvis saken går dit.
Kommisjonens vurdering er også et sted å se. Har kommisjonen merknader, kan dere vise til dem. Mer om mulighetene finner du i artikkelen om ny sakkyndig etter negativ rapport.
Kort oppsummert
- Når barnevernet bruker sakkyndig psykolog, skal rapporten vurderes av Barnesakkyndig kommisjon.
- Rapporten kan ikke brukes til vedtak om tiltak eller henleggelse før den er vurdert, unntatt ved akuttvedtak.
- Dere har innsyn i mandatet og rapporten og kan uttale dere om dem.
- Dere kan engasjere en egen sakkyndig, og den rapporten blir også vurdert av kommisjonen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.