Når barnevernet må varsle helsetjenesten om en gravid som ruser seg
Barnevernet skal av eget tiltak gi opplysninger til helse- og omsorgstjenesten i kommunen når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler slik at det er overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade. Plikten står i barnevernsloven § 13-5 og gjelder uten hinder av taushetsplikt. Barnevernet kan også bli pålagt å gi slike opplysninger. Varselet er ikke et vedtak, og det åpner ikke en barnevernssak mot den gravide.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Regelen i § 13-5
Barnevernsloven har en egen regel om dette i § 13-5, der også barnevernets plikt til å sende melding til ny oppholdskommune står. Barnevernstjenesten skal på eget initiativ gi opplysninger til helse- og omsorgstjenesten i kommunen når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade. Taushetsplikten er ikke til hinder. Barnevernstjenesten plikter også å gi slike opplysninger etter pålegg fra de organene som er ansvarlige for helse- og omsorgstjenesteloven.
Bestemmelsen speiler helsepersonelloven § 32, som gjelder for jordmødre, leger og annet helsepersonell. Begge viser til helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3, der kommunen og barneverns- og helsenemnda har sine oppgaver.
Når barnevernet kommer over slike opplysninger
Barnevernet møter ikke en gravid kvinne gjennom svangerskapsomsorgen. Opplysningene kommer fra andre veier. Det kan være en bekymringsmelding om et eldre søsken, en pågående sak der moren selv forteller om rusbruken, eller en melding fra en pårørende. Arbeidet med en eksisterende sak kan altså vise at moren er gravid og bruker rusmidler.
Da må barnevernstjenesten vurdere om vilkårene i § 13-5 er oppfylt. Vilkårene er de samme som for helsepersonell. Det må være grunn til å tro at hun misbruker rusmidler, og misbruket må være av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade. Bruken må altså ikke bare være bekymringsfull. Det kreves en konkret vurdering av risikoen for barnet.
Hva varselet innebærer for deg
Varselet gir helsetjenesten opplysninger, og loven omtaler det ikke som et vedtak. Du kan be om innsyn i hvilke opplysninger som er sendt, etter vanlige regler om partsinnsyn og personvern.
Barnevernet er ikke den som avgjør om du skal få tilbud om hjelp eller tvang. Det er kommunens helse- og omsorgstjeneste som får saken, og som vurderer om det skal tilbys frivillige tiltak. Kommunen kan etter en konkret vurdering gå videre med en sak etter helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3, men bare hvis hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig.
Hva som skjer hvis kommunen går videre
Etter § 10-3 kan det vedtas at en gravid rusmiddelavhengig uten eget samtykke skal tas inn på institusjon og holdes tilbake der i hele svangerskapet, hvis misbruket er så alvorlig at det er overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade og hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig. Vedtaket treffes av barneverns- og helsenemnda. Kommunen skal minst hver tredje måned vurdere om det fortsatt er grunnlag for tilbakeholdelsen.
Er situasjonen akutt, kan kommunen treffe et midlertidig vedtak. Forslag til endelig vedtak må da sendes til nemnda innen to uker, ellers faller det midlertidige vedtaket bort. Er et vedtak ikke satt i verk innen to uker, faller det også bort. Nemndas vedtak kan bringes inn for tingretten, med en søksmålsfrist på to måneder etter at du fikk melding om vedtaket (helse- og omsorgstjenesteloven § 10-7).
Når nemnda har fattet vedtak og kvinnen er tatt inn på institusjon, skal kommunen uten hinder av taushetsplikt gi melding til barnevernstjenesten. Meldingen skal inneholde hvem kvinnen er, vurderingen av rusavhengighet og fare for skade, forventet termin og hvilken institusjon hun er tatt inn på. Det er først da at barnevernet får adgang til å åpne sak uten samtykke etter § 2-4.
Barnevernets rolle etter at kommunen har meldt fra
Etter barnevernsloven § 2-4 kan barnevernstjenesten åpne barnevernssak uten den gravides samtykke når kommunen har meldt at hun uten eget samtykke er tatt inn på institusjon og holdes tilbake. Barnevernstjenesten kan også tilby frivillige hjelpetiltak og vurdere behovet for å iverksette tiltak etter fødselen.
Det finnes ingen regel som lar barnevernet treffe vedtak om det ufødte barnet. Etter fødselen er det barnets situasjon og foreldrenes omsorgsevne som avgjør.
Selma og den ufødte babyen
Barnevernstjenesten i Bergen har en sak om Lina (4). Moren, Selma Hussein, forteller i et møte at hun er gravid i uke 20 og at hun ruser seg daglig. Saksbehandleren vurderer at det er overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade. Barnevernstjenesten sender opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten og skriver i journalen hvorfor.
Helse- og omsorgstjenesten tar kontakt med Selma og tilbyr tett oppfølging og et frivillig opphold på en rusinstitusjon. Selma takker nei. Kommunen vurderer da en sak etter § 10-3, men Selma ombestemmer seg før saken er sendt til nemnda, og begynner frivillig behandling.
Kort oppsummert
- Barnevernet skal av eget tiltak varsle helse- og omsorgstjenesten når det er grunn til å tro at en gravid misbruker rusmidler slik at det er overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade (barnevernsloven § 13-5).
- Taushetsplikten hindrer ikke varselet, og barnevernet kan også bli pålagt å gi opplysninger.
- Varselet er ikke et vedtak. Det er kommunen som vurderer tiltak, og tvang krever vedtak av nemnda etter helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3.
- Først når nemnda har besluttet tilbakeholdelse og kommunen har gitt melding, kan barnevernet åpne sak uten samtykke etter § 2-4.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.