§ 32. Opplysninger til kommunens helse- og omsorgstjeneste

Helsepersonelloven·LOV-1999-07-02-64
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 32. Opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og skal av eget tiltak gi den kommunale helse- og omsorgstjenesten opplysninger om slike forhold etter å ha innhentet samtykke fra pasienten, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt.
Uten hinder av taushetsplikt skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten, når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven, skal helsepersonell gi slike opplysninger.
I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger.
Kilde: Lovdata — Helsepersonelloven § 32
Hva betyr dette?

Første ledd pålegger den som yter helsehjelp, å være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og å melde fra om eget tiltak – men bare etter å ha innhentet samtykke fra pasienten, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikten. Andre ledd inneholder en langt strengere plikt: her skal helsepersonell melde fra til kommunen uten hensyn til taushetsplikten, når det er grunn til å tro at en gravid kvinne bruker rusmidler på en måte som gjør det overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade. Samme plikt gjelder når melding er pålagt av de organene som er ansvarlige for gjennomføringen av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Tredje ledd krever at helseinstitusjoner utpeker en egen person med ansvar for at slike opplysninger blir gitt videre.

I praksis er det viktig å holde de to pliktene fra hverandre. Den generelle oppmerksomhetsplikten i første ledd forutsetter normalt samtykke fra pasienten før opplysninger sendes videre til kommunen, mens plikten om gravide og rusmiddelbruk i andre ledd gjelder uavhengig av om den gravide samtykker eller ikke, nettopp fordi hensynet til det ufødte barnet veier så tungt. Terskelen er likevel høy: det må være overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, ikke bare en generell bekymring for rusbruk.

§ 32 er strukturert på samme måte som § 33 om opplysningsplikt til barnevernet, med en generell oppmerksomhetsplikt kombinert med en mer avgrenset meldeplikt uten hinder av taushetsplikt. Begge bestemmelser står i kapittel 6 om opplysningsplikt, sammen med varslingspliktene til tilsynsmyndigheten, undersøkelseskommisjonen, nødetater og myndighetene ved førerkort- og sertifikatsaker.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i helsepersonelloven →
Gratis vurdering av din sak