Kan barnevernet bruke barnet eller slekt som tolk?
Nei, barnevernet skal ikke bruke barnet ditt som tolk, og det er forbudt etter tolkeloven med få unntak. En tolk som er i slekt med deg i opp- eller nedstigende linje, eller er søsken, er inhabil og kan i utgangspunktet ikke tolke. Kvalifisert tolk skal brukes når barnevernet har plikt til å bruke tolk. Si fra til barnevernet hvis noen i familien er foreslått som tolk.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Forbudet mot barn som tolk
Tolkeloven § 4 sier at offentlige organer ikke skal bruke barn til tolking eller annen formidling av informasjon. Forbudet gjelder barnevernet, som er et offentlig organ. Det betyr at barnevernet ikke skal be barnet ditt oversette hva en saksbehandler sier, eller hva du svarer.
Grunnen er at et barn ikke skal bli satt i en voksenrolle i en sak som handler om det selv. I en barnevernssak kan barnet bli nødt til å oversette ord om vold, rus eller økonomi. Det kan gjøre barnet utrygt og sette det i lojalitetskonflikt.
Loven har to unntak. Det kan gjøres unntak i nødssituasjoner, og i tilfeller der det ut fra hensynet til barnet og omstendighetene ellers må anses forsvarlig. Unntaket er snevert. Det dekker for eksempel at barnet må fortelle en ambulanse hva som har skjedd, ikke at barnet fast tolker for familien i barnevernssamtaler.
Forbudet gjelder også når du selv ber om det. Barnevernet kan ikke ta imot et tilbud fra deg om at ti-åringen kan oversette.
Hva med slekt og andre voksne
Tolkeloven har ikke et eget forbud mot at en slektning tolker. Her er det habilitetsreglene som gjelder.
Etter tolkeloven § 16 skal en tolk ikke påta seg oppdrag hvis tolken er inhabil. Tolken er inhabil når det foreligger forhold som nevnt i forvaltningsloven § 6 første eller andre ledd. Det gjelder blant annet når tolken:
- er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje, eller i sidelinje så nær som søsken
- er eller har vært gift med eller forlovet med parten
- har andre særegne forhold som svekker tilliten til upartiskheten
Din mor, ditt barn, din bror og din svoger kan derfor ikke tolke i saken din. Fjernere slektninger, som en onkel eller fetter, er ikke inhabile bare på grunn av slektskapet, men andre særegne forhold kan likevel gjøre dem inhabile. Dette gjelder hvis for eksempel fetteren selv har en interesse i hvordan saken ender, eller er nær venn med motparten.
Tolken skal selv informere oppdragsgiver om forhold som kan gjøre vedkommende inhabil. En inhabil tolk kan bare ta oppdraget når det offentlige organet vurderer at det er nødvendig i nødssituasjoner, eller at det ut fra omstendighetene må anses forsvarlig.
Kvalifisert tolk og dispensasjon
Når barnevernet har plikt til å bruke tolk, skal det etter tolkeloven § 7 brukes en kvalifisert tolk. Det betyr en tolk som oppfyller kravene for å stå i Nasjonalt tolkeregister. Kravet kan fravikes når det ikke er forsvarlig å vente på en kvalifisert tolk, i nødssituasjoner, eller når andre sterke grunner tilsier det.
Loven har en dispensasjon som gjelder fram til 31. desember 2026. I den perioden kan kravet til kvalifisert tolk fravikes. Kongen kan forlenge dispensasjonen ved forskrift, så sjekk hvordan reglene er når samtalen din finner sted.
En venn eller et familiemedlem som er flink i norsk, er med andre ord ikke en tolk i lovens forstand. Det er barnevernet som skal bestille tolk, og du skal ikke betale for den.
Når barnevernet må bruke tolk
Offentlige organer skal bruke tolk når det følger av lov. Ellers skal tolk brukes når det er nødvendig for å ivareta rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste (tolkeloven § 6). I vurderingen skal det blant annet legges vekt på om samtalepartene kan kommunisere forsvarlig uten tolk, og på sakens alvorlighet og karakter.
Kan du ikke følge med på norsk i en samtale om hvor barnet skal bo, vil det normalt være nødvendig med tolk. Barnet har også rett til å medvirke og uttale seg til barnevernet (barnevernsloven § 1-4), og barnet må kunne gjøre det på et språk det forstår.
Fatima og sønnen Omar
Fatima Hassan har bodd i Norge i to år og snakker lite norsk. Barnevernet har startet en undersøkelse og kaller henne inn til samtale. Fatimas sønn Omar på 11 år snakker godt norsk, og han følger med moren til møtet. Saksbehandleren begynner å stille spørsmål til Omar for at han skal oversette.
Fatima sier fra at hun vil ha tolk. Saksbehandleren avbryter samtalen og bestiller en kvalifisert tolk til neste uke. Da hun får vite at Fatimas svoger er foreslått som tolk, sier hun at han er gift med Fatimas søster og dermed i svogerskap med henne. Svogeren er etter forvaltningsloven § 6 inhabil. Barnevernet beholder den kvalifiserte tolken.
Fatima får snakke på sitt eget språk, og Omar kan konsentrere seg om sin egen samtale med saksbehandleren.
Hva du kan gjøre
Si tidlig fra hvilket språk og hvilken dialekt du trenger. Si også fra hvis du ikke forstår tolken, eller hvis tolken og du kjenner hverandre. Hvis barnevernet bruker barnet ditt som tolk, kan du be dem avslutte samtalen og bestille tolk. Du kan også ta det opp med lederen i barnevernstjenesten, og klage på fremgangsmåten til statsforvalteren.
Tilsynsmyndigheter fører tilsyn med at offentlige organer oppfyller pliktene i tolkeloven, også forbudet mot å bruke barn.
Kort oppsummert
- Barnevernet skal ikke bruke barnet ditt som tolk, bortsett fra i nødssituasjoner og tilfeller der det er forsvarlig ut fra hensynet til barnet.
- En tolk som er i nær slekt eller svogerskap med deg, er inhabil etter tolkeloven § 16 og forvaltningsloven § 6.
- Barnevernet skal bruke kvalifisert tolk når det har plikt til å bruke tolk. Dispensasjonen fra kravet gjelder fram til 31. desember 2026 og kan forlenges.
- Si fra tidlig hvis du trenger tolk eller hvis en tolk er i slekt med deg.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.