Barnet er uenig i hvordan pengene brukes – hvor kan det klage?
Et barn som er uenig i hvordan pengene brukes, kan bringe saken inn for statsforvalteren. Vergemålsloven gir barnet denne retten selv, uten at foreldrene må være med. Statsforvalteren kan ta stilling til om vergen handler i barnets interesse, og kan i alvorlige tilfeller sørge for at en forelder fratas vergemålet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem som bestemmer over barnets penger
Når barnet er under 18 år, er det foreldrene med foreldreansvar som er vergene (vergemålsloven § 16). Vergen handler på barnets vegne i økonomiske forhold (§ 17). Barnet kan som hovedregel ikke selv råde over pengene sine (§ 9).
Regelen har unntak. Barnet rår selv over det det har tjent ved eget arbeid etter fylte 15 år, og over penger vergen eller andre har latt barnet få til egen rådighet (§ 12). Når spørsmålet er om barnet kan klage på bruken av pengene, gjelder det som oftest penger vergen forvalter, enten foreldrene selv eller statsforvalteren.
Barnets rett til å bringe saken inn
Loven er uttrykkelig. En mindreårig som er uenig i vergens avgjørelse, kan bringe spørsmålet inn for statsforvalteren (§ 17). Det er ingen nedre aldersgrense i lovteksten. Retten gjelder altså ikke først fra 12 eller 15 år.
Barnet trenger ikke foreldrenes samtykke, og det finnes ingen egen klageblankett i loven. Det er nok at barnet tar kontakt med statsforvalteren i fylket det bor i, skriftlig eller på telefon, og forklarer hva det er uenig i. Saken behandles av statsforvalteren der barnet har bopel (§ 55).
En ung person kan trenge hjelp til å formulere seg. Et annet voksent familiemedlem, en lærer eller helsesykepleieren kan hjelpe, men det er barnets egen uenighet som saken gjelder.
Hva statsforvalteren kan gjøre
Statsforvalteren fører tilsyn med vergene (§ 47) og kan kreve opplysninger av dem. Når barnet har meldt fra, vil statsforvalteren normalt be foreldrene om en forklaring og vurdere om bruken er i barnets interesse. Vergen skal ivareta barnets interesser (§ 31).
Hvis pengene står hos statsforvalteren, kommer barnets uenighet inn i vurderingen når det søkes om uttak, siden bruk av kapital krever samtykke (§ 37). Foreldrene må da få statsforvalterens godkjenning, og barnets mening skal hentes inn.
Er foreldrene i uenighet seg imellom om hvordan pengene skal brukes, gjelder en egen regel. Verger skal handle i fellesskap, og blir de ikke enige i noe som er viktig for barnet, avgjør statsforvalteren (§ 18).
Penger barnet selv kan bestemme over
Ikke alle penger står under vergens kontroll. Barnet rår selv over det det har tjent ved eget arbeid eller virksomhet etter fylte 15 år, over penger vergen eller andre har latt barnet få til egen rådighet, og over normal avkastning av slike midler (§ 12). Vergen kan frata barnet rådigheten hvis hensynet til barnet krever det. Er barnet fylt 15 år, må statsforvalteren samtykke til det.
Gaver er en egen regel. Vergen kan ikke gi gaver på barnets vegne utover det som følger av skikk og bruk. Er barnet over 15 år, må det samtykke til en gave, og ved større beløp kreves også statsforvalterens samtykke (§ 41). Et barn som mener foreldrene har gitt bort penger på sine vegne, har derfor et godt utgangspunkt for å ta kontakt.
Slik går barnet frem
Det er ingen formkrav i loven for å bringe saken inn. Barnet bør likevel si hvem det er, hvem som er verge, hvilke penger det gjelder, hva som har skjedd og hva det ønsker. Det hjelper å ha med datoer og beløp. Statsforvalteren er forvaltningsorgan, og forvaltningsloven gjelder for saksbehandlingen (§ 55), så barnet har krav på at saken blir opplyst og at det får svar.
Når det er alvorlig
Brukes pengene på en måte som svikter barnet, har loven en tyngre mulighet. Hvis hensynet til barnets beste tilsier det, kan retten etter begjæring fra statsforvalteren eller den andre vergen frata en forelder vergemålet (§ 19). Barnet skal da høres hvis det er over 7 år, eller modent nok. Det er en inngripende løsning som er forbeholdt klare tilfeller, ikke en vanlig uenighet om lommepenger og kjøp.
Er vergen en oppnevnt utenforstående og ikke en forelder, kan statsforvalteren frata vedkommende vervet hvis hensynet til barnet gjør det nødvendig (§ 29).
Ravi og konfirmasjonspengene
Ravi er 14 år. Han fikk 60 000 kroner i konfirmasjonsgaver, og faren Tore har satt pengene på en konto han forvalter. Tore bruker 25 000 kroner av dem på et nytt fyrfat til hytta. Ravi mener pengene var hans, og at han ble spurt om ingenting.
Ravi snakker med kontaktlæreren, som hjelper ham å ringe statsforvalteren. Han forklarer hva han mener, og statsforvalteren ber Tore redegjøre. Tore forklarer at han trodde hele familien skulle bruke hytta. Statsforvalteren legger til grunn at gaven var gitt Ravi, at utgiften ikke kom ham særlig til nytte, og krever at Tore setter pengene tilbake.
Dette er et eksempel på hvordan saken kan gå. Utfallet i en reell sak avhenger av detaljene, blant annet hva giveren ønsket og hva pengene faktisk ble brukt til.
Kort oppsummert
- Et barn som er uenig i vergens avgjørelse, kan bringe saken inn for statsforvalteren etter vergemålsloven § 17. Loven setter ingen aldersgrense.
- Barnet trenger ikke foreldrenes samtykke for å ta kontakt.
- Statsforvalteren fører tilsyn med vergene og avgjør uenighet mellom to verger.
- Er en forelder alvorlig uskikket som verge, kan retten frata vergemålet. Det er forbeholdt klare tilfeller.
- Spørsmålet om barnet kan klage på hvordan pengene brukes, har altså et klart svar i loven: statsforvalteren er stedet å gå.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.