Kan barnet mitt reise inn igjen hvis det er født i utlandet på ferie?
Nei, barnet har ikke automatisk rett til å komme inn i Norge eller til å bo her bare fordi foreldrene har oppholdstillatelse. Et barn som er født i utlandet, trenger egen tillatelse, og førstegangstillatelsen skal som hovedregel være gitt før barnet reiser inn. Barnet trenger også eget reisedokument. Bor begge foreldrene lovlig i Norge, har barnet ofte rett til tillatelse, men søknaden må behandles først.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Barnet har ingen automatisk tillatelse
Foreldrenes tillatelse omfatter ikke et barn som blir født senere. Hvert barn er en egen søker. Utlendingsloven § 56 første ledd sier at førstegangs oppholdstillatelse skal være gitt før innreise i riket. Hovedregelen gjelder også barn.
Det er en vesentlig forskjell fra barn som blir født i Norge. Utlendingsforskriften har egne regler for barn født i riket, blant annet en frist på ett år etter fødselen for å søke permanent tillatelse. Slike regler gjelder ikke når barnet er født utenfor Norge.
Har en av foreldrene norsk statsborgerskap, er bildet et annet, for barnet kan være norsk fra fødselen. Det følger av statsborgerloven, og da er det registreringen i Norge som må ordnes, slik det er omtalt i spørsmålet om barn født i utlandet. Foreldre som bare har oppholdstillatelse, kan ikke regne med dette.
Barn født i utlandet og oppholdstillatelse: når barnet har rett
Utlendingsloven § 42 gir barn under 18 år uten ektefelle eller samboer rett til oppholdstillatelse når begge foreldrene har eller får tillatelse som nevnt i § 40 første ledd. Foreldrene teller her som referansepersoner. Hver av dem kan være norsk eller nordisk borger, ha permanent tillatelse, ha en tillatelse som kan danne grunnlag for permanent opphold, eller ha kollektiv beskyttelse.
Har bare én av foreldrene tillatelse i Norge, vurderes saken etter andre regler. UDI går da blant annet gjennom hvem som har foreldreansvaret, og om den andre forelderen har samtykket. Du bør dokumentere foreldreansvar og samtykke i søknaden.
At barnet har rett, betyr ikke at det kommer inn uten søknad. Retten gjelder tillatelsen, og tillatelsen krever en avgjort søknad.
Hvor og når søknaden leveres
Hovedregelen er at barnet søker fra utlandet, gjennom norsk utenriksstasjon. Utlendingsforskriften § 10-1 gir unntak, og UDI skriver på sine sider at et barn under 18 år i noen tilfeller kan levere søknaden fra Norge. Da må barnet ha lovlig opphold her, for eksempel som besøkende, og foreldrene må enten bo begge i Norge, eller én forelder må ha foreldreansvaret alene, eller den andre forelderen må ha samtykket.
UDI skriver også at foreldre som bor i Norge i noen tilfeller kan levere søknaden på vegne av et barn som er i utlandet, når UDI vurderer saken og begge de biologiske foreldrene bor i Norge med tillatelse og har foreldreansvar. Er søknaden levert fra Norge, løper fristen på 90 dager fra barnet kom til Norge eller til et annet Schengen-land.
Foreldre som er på ferie i utlandet når barnet blir født, bør derfor starte søknaden mens de fortsatt er der, og avklare med utenriksstasjonen hva som kreves.
Reisedokument og visum
Barnet må ha et reisedokument for å reise inn i Norge. Etter utlendingsloven § 8 må alle som kommer til riket ha pass eller annet godkjent reisedokument. Et barn født i utlandet har ofte statsborgerskap fra foreldrenes land, og pass skaffes da hos det landets myndigheter. Fødselsattest og dokumentasjon på foreldreskap trengs som regel.
Er barnet fra et land som krever visum, må det i tillegg ha visum eller en tillatelse som gir innreise. Kommer barnet fra et visumfritt land, kan det reise inn som besøkende. Tiden barnet kan være i Schengen uten tillatelse, er begrenset til 90 dager i løpet av 180 dager.
Reiser dere hjem med barnet før svaret fra UDI foreligger, kan barnet bli stanset ved grensen. Fyller barnet ikke vilkårene for å søke fra Norge eller for å reise inn før tillatelsen er gitt, avslår myndighetene søknaden på det grunnlaget, jf. § 56 sjette ledd.
Fatima og Hassan i Istanbul
Fatima (32) og Hassan Yilmaz (35) har begge arbeidstillatelse som faglærte i Norge og har bodd i Bergen i to år. I juli er de på ferie i Istanbul, og Fatima føder en datter tre uker for tidlig. Datteren får tyrkisk fødselsattest.
De tenker først at datteren bare kan bli med hjem. På UDIs sider ser de at datteren trenger egen tillatelse, og at søknaden normalt leveres via utenriksstasjonen. De bestiller pass til datteren hos de tyrkiske myndighetene og leverer søknaden til den norske utenriksstasjonen, med fødselsattest og dokumentasjon på at begge har foreldreansvar. Hassan reiser tilbake til jobben, mens Fatima og datteren venter på svaret i Tyrkia.
Kort oppsummert
- Et barn født i utlandet har ikke automatisk oppholdstillatelse i Norge, selv om begge foreldrene har det.
- Førstegangstillatelsen skal som hovedregel være gitt før innreise. UDI godtar i noen tilfeller søknad fra Norge.
- Barnet har rett til tillatelse etter § 42 når begge foreldrene har eller får tillatelse som danner grunnlag for permanent opphold.
- Barnet trenger eget reisedokument og kanskje visum for å reise inn.
- Er en av foreldrene norsk statsborger, kan barnet være norsk fra fødselen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.