Kan barnet få farens etternavn når foreldrene ikke er gift?

Barn kan få farens etternavn uten ekteskap

Mange tror at et ugift par må la barnet få morens etternavn. Det stemmer bare hvis ingen melding blir sendt innen fristen. Navneloven har ingen regel som knytter barnets etternavn til om foreldrene er gift. Navneloven § 4 første ledd nr. 1 sier at navn som er eller har vært en av foreldrenes etternavn eller mellomnavn, kan tas som etternavn, uavhengig av de begrensningene som ellers gjelder for beskyttede navn i § 3.

Det som avgjør, er om dere er foreldre til barnet, og hvem som har foreldreansvar. Hvem som har foreldreansvar, avgjør hvem som melder navnet (§§ 2 og 12).

Hvilke etternavn dere kan velge

Foreldrene har tre alternativer for et etternavn som bygger på deres egne navn.

Morens etternavn. Dette er også det barnet får hvis ingen melder.

Farens etternavn. Barnet kan få dette selv om det er et beskyttet navn med 200 eller færre bærere, fordi det er farens navn.

Begge navnene med bindestrek. Dobbelt etternavn skrives med bindestrek (§ 7). Navneloven regner et dobbelt etternavn som to adskilte navn i forhold til § 3 og § 4. Begge delene må altså kunne tas hver for seg, og med foreldrenes navn er de det.

Vil dere ikke ha bindestrek, kan det ene navnet være mellomnavn. Navn som kan tas som etternavn, kan tas som mellomnavn (§ 9).

Farskapet må være registrert først

Skatteetaten skriver at hvis farens navn velges som mellom- eller etternavn, og navnet er beskyttet, må farskapet være registrert først. Er foreldrene ikke gift, må farskapet fastsettes, for eksempel ved en erklæring. Mangler registreringen, kan navnevalget bli stående i påvente av den. Se erklære farskap når dere ikke er gift for hvordan farskap bekreftes.

Er farens navn fritt, altså et navn mer enn 200 personer har, er dette ikke et problem. Frie navn kan tas av hvem som helst, så lenge de øvrige vilkårene i loven er oppfylt.

Farens navn som mellomnavn

Alternativet til å gjøre farens etternavn til barnets etternavn er å bruke det som mellomnavn. Navn som kan tas som etternavn, kan tas som mellomnavn (§ 9), og farens etternavn kan tas som etternavn. Barnet kan altså hete Leon Namdar Vik, med Namdar som mellomnavn og Vik som etternavn. Forskjellen er praktisk. Et mellomnavn er ikke en del av etternavnet. Skatteetaten påpeker at et mellomnavn ikke er et fornavn.

Barnet kan også ta andre navn fra farens side. Besteforeldre og oldeforeldre på farssiden kan gi navn etter § 4, for eksempel et bestefarnavn som er beskyttet.

Hvem avgjør?

Ugifte foreldre har som hovedregel felles foreldreansvar etter barneloven. Da melder den ene, og den andre med foreldreansvar godkjenner ved å logge inn. Har moren foreldreansvaret alene, er det hun som bestemmer navnet. Faren kan i så fall ikke kreve at barnet skal få hans etternavn, selv om moren kan velge det.

Er dere uenige og begge har foreldreansvar, er det en situasjon der ingen kan melde navnet alene. Melder ingen innen seks måneder, får barnet morens etternavn. Mer om det i uenige om barnets etternavn.

Hvis foreldrene senere gifter seg

Navneloven har ingen regel om at barnets etternavn endres når foreldrene gifter seg. Skal navnet endres, må dere sende en ny melding etter de vanlige reglene. For barn over 12 år må barnet selv samtykke (§ 12). Vil dere at barnet skal ha begge navnene, kan det gjøres med bindestrek. Les mer i dobbelt etternavn eller mellomnavn til barnet og i selve loven, navneloven § 4.

Kort oppsummert

• Barnet kan få farens etternavn selv om foreldrene ikke er gift. Navneloven § 4 første ledd nr. 1 gir rett til foreldrenes etternavn.
• Dere kan velge morens, farens eller begge navnene med bindestrek.
• Er farens navn beskyttet, må farskapet være registrert først.
• Er foreldreansvaret felles, må begge være enige. Har moren det alene, bestemmer hun.
• Melder ingen innen seks måneder, får barnet morens etternavn.