Frie etternavn gir barnet et annet etternavn
Navneloven § 3 første ledd sier at navn som flere enn 200 personer i Norge har som etternavn, kan tas som etternavn av andre uten samtykke fra dem som allerede har navnet. Barnet trenger ikke ha noen tilknytning til navnet. Ingen av foreldrene trenger å hete det.
Skatteetaten viser til SSBs navnesøk for å sjekke hvor mange som har et bestemt etternavn. Er tallet over 200, er navnet fritt.
Det er foreldrene med foreldreansvar som melder navnet, senest når barnet fyller seks måneder (§§ 2 og 12). Meldingen må sendes i tide, og den andre forelderen med foreldreansvar må godkjenne.
Beskyttede etternavn
Navn som 200 eller færre har, kan bare tas som etternavn hvis alle som allerede har navnet, samtykker (§ 3 andre ledd). Er en av dem som har navnet under 18 år, gir foreldrene med foreldreansvar samtykket på vegne av vedkommende.
I praksis er dette vanskelig å få til hvis navnet har mange bærere spredt rundt i landet. Derfor finnes det unntak i § 4, som gjelder uavhengig av begrensningene i § 3. Barnet kan blant annet ta navn som er eller har vært
- foreldrenes, besteforeldrenes, oldeforeldrenes eller tippoldeforeldrenes etternavn eller mellomnavn, men ikke tidligere navn ervervet ved ekteskap eller samboerskap
- etternavn eller mellomnavn til en steforelder eller fosterforelder, hvis vedkommende samtykker
- etternavn eller mellomnavn som barnet for øvrig har en særlig tilknytning til.
Siste punkt er et samlepunkt, og det er Skatteetaten som vurderer om tilknytningen er sterk nok. Les mer i beskyttede etternavn under 200 bærere.
Helt nye etternavn
Navneloven § 3 tredje ledd åpner for navn som ikke er registrert i Folkeregisteret som etternavn i bruk i Norge. Slike navn kan tas, men med tre unntak.
Navnet kan ikke være så likt et beskyttet etternavn at navnene lett kan blandes sammen, med mindre alle som har det beskyttede navnet, samtykker.
Navnet kan ikke være identisk med eller lignende et alminnelig kjent foretaksnavn, varemerke eller annet vernet kjennetegn, et alminnelig kjent navn på en stiftelse eller forening eller et alminnelig kjent kunstnernavn, hvis berettigede interesser vil lide skade.
Navnet kan ikke være registrert som et navn som er eller har vært i bruk som fornavn. Det gjelder ikke hvis navnet har opphav eller tradisjon som etternavn i Norge eller i utlandet, eller har tradisjon i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn.
Den generelle sperren
Selv om vilkårene i §§ 3 og 4 er oppfylt, skal en melding ikke godtas hvis navnet kan bli til vesentlig ulempe for barnet eller andre, eller andre sterke grunner tilsier det (§ 10). Loven lister ikke opp hvilke navn dette gjelder. Det er en konkret vurdering i hver sak.
Eksempel
Bjørg og Tarek
Bjørg Hagen og Tarek Ali venter et barn. Ingen av dem er glad i sitt eget etternavn, og de har falt for navnet Lund. De sjekker i SSBs navnesøk og ser at over 200 personer heter Lund. Navnet er fritt.
Barnet blir født 5. november. Bjørg melder Lund som etternavn i februar. Tarek godkjenner. Navnet er fritt, og ingen sperre i § 10 gjelder, så meldingen godkjennes. Barnet heter Lund, selv om verken Bjørg eller Tarek gjør det.
Hadde de i stedet valgt Skjelbred, som i eksempelet har 90 bærere og ikke finnes i slekten deres, ville de trengt samtykke fra alle 90. Har ingen av dem slektstilknytning til navnet, er det i praksis lite sannsynlig at det går.
Hva med fornavnet
Fornavn følger egne regler. Et navn som er registrert som etternavn eller mellomnavn i Folkeregisteret, kan ikke velges som fornavn, med mindre det har opphav eller tradisjon som fornavn i Norge eller i utlandet (§ 8). Derfor kan ikke et etternavn uten videre brukes som fornavn, og et fritt etternavn er ikke automatisk et lovlig fornavn.
Alternativ: mellomnavn
Vil dere gi barnet et navn fra en slekt dere ikke tilhører, kan det være lettere å bruke et mellomnavn. Navn som kan tas som etternavn, kan tas som mellomnavn (§ 9). Siden mellomnavn følger samme regler som etternavn, gir det ingen snarvei til et beskyttet navn. Det gir derimot plass til to navn, for eksempel et fritt etternavn og et slektsnavn som mellomnavn. Se også dobbelt etternavn eller mellomnavn til barnet. Hele loven finnes i navneloven.
Kort oppsummert
- Barnet kan få et etternavn som ingen av foreldrene har, hvis navnet er fritt, altså brukt av flere enn 200 personer i Norge (navneloven § 3).
- Et beskyttet etternavn, med 200 eller færre bærere, krever samtykke fra alle som har det, med mindre barnet har slektstilknytning etter § 4.
- Helt nye etternavn kan tas, men ikke hvis de ligner et beskyttet navn, et vernet kjennetegn eller et registrert fornavn.
- Navnet kan ikke godtas hvis det blir til vesentlig ulempe for barnet eller andre (§ 10).
- Foreldrene med foreldreansvar melder navnet innen barnet er seks måneder, ellers får barnet morens etternavn.