Samtaletilbud for barn og ungdom på familievernkontoret
Ja, familievernet har tilbud til barn og unge, også samtaler der barnet kan snakke om bruddet og hvordan det er hjemme. Loven nevner ingen aldersgrense for å henvende seg til et familievernkontor, og tilbudet er gratis. For barn under 16 år er det foreldrene som samtykker til at opplysninger gis videre, men barnets mening skal telle. Fagpersonene må melde fra til barnevernet hvis de har grunn til å tro at barnet er utsatt for alvorlig omsorgssvikt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva familievernet kan tilby barn og unge
Familievernet er en spesialtjeneste for familierelaterte problemer. Kontorene skal gi behandling og rådgivning der det er vansker, konflikter eller kriser i familien (familievernkontorloven § 1). Når foreldre skilles eller flytter fra hverandre, er barnet en del av den situasjonen, og tilbudet gjelder derfor også barnet.
For barn og unge handler samtalene gjerne om bruddet, om å bo to steder, om å føle seg midt mellom to voksne eller om vanskelige tanker som følger med. Samtalen kan skje sammen med en forelder eller med begge. Barnet kan også få snakke med en fagperson på egen hånd.
Loven sier at familier, par eller enkeltpersoner kan henvende seg direkte til et kontor. Den nevner ingen aldersgrense. Små barn kommer som regel sammen med en forelder. Tilbudet er gratis.
Barnets rett til å bli hørt
Det er egne regler om barns stemme i saker som gjelder dem. Etter barnelova § 31 skal foreldrene høre hva barnet har å si før de tar avgjørelser om personlige forhold. Et barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal få informasjon og mulighet til å si sin mening før det tas avgjørelse om blant annet foreldreansvar, fast bosted og samvær. Når barnet er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener.
En samtale hos familievernet kan hjelpe barnet å finne ut hva det mener og å si det til foreldrene på en måte som ikke gjør vondt. Barnet slipper å være den som må velge side.
Hva foreldrene får vite
Det er her mange foreldre blir usikre. Hva forteller fagpersonen videre?
Alle som arbeider for et familievernkontor har taushetsplikt etter helsepersonelloven §§ 21 og 23 (familievernkontorloven § 5). Taushetsplikten hindrer ikke at opplysninger gjøres kjent for dem opplysningene direkte gjelder, eller for andre hvis den det gjelder samtykker. For barn under 16 år er det foreldre eller foresatte som samtykker (§ 6). De skal høre hva barnet har å si før de samtykker, og er barnet mellom 12 og 16 år, skal det legges stor vekt på barnets mening. Statsforvalteren eller departementet kan dessuten bestemme at opplysninger skal være taushetsbelagt selv om foreldrene samtykker, hvis barnets interesser tilsier det.
Foreldre til barn under 16 år har innsynsrett i opplysninger som gjelder barnet. Er barnet mellom 12 og 16 år, har foreldrene likevel ikke innsynsrett hvis barnet av grunner som fagpersonellet mener bør respekteres, ikke ønsker at opplysningene gis (§ 12 fjerde ledd).
Når familievernet må si fra til barnevernet
Taushetsplikten har en grense. Fagpersonell ved familievernkontor skal uten hinder av taushetsplikten melde fra til barnevernstjenesten uten ugrunnet opphold når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt (§ 10). Plikten gjelder også ved blant annet livstruende sykdom som ikke følges opp, og når et barn utsetter sin egen utvikling for alvorlig fare.
Barnet bør få vite dette tidlig, slik at samtalene bygger på tillit. At barnevernet varsles, betyr ikke automatisk at barnet flyttes. Det betyr at barnevernstjenesten får vurdere om familien trenger hjelp.
Mille
Mille er elleve år. Foreldrene hennes skilte seg i fjor, og hun bor annenhver uke hos hver av dem. Hun begynner å få vondt i magen søndag kveld, og hun forteller læreren at hun ikke vet hva hun skal svare når mamma og pappa spør om den andre.
Moren ringer familievernkontoret og får time. Mille og moren kommer første gang sammen. Så får Mille noen samtaler alene med en fagperson. Hun forteller at hun føler seg som en budbringer. Med Milles samtykke og morens, tar fagpersonen opp med foreldrene at de bør slutte å bruke henne til å sende beskjeder.
Faren får vite at Mille går på samtaler, og blir invitert til en samtale for foreldre. Han har ikke krav på å få vite hva Mille har sagt i samtalene hvis hun ikke ønsker det, fordi hun er over 12 år og har grunner som fagpersonen mener bør respekteres. Det er en av tingene som gjør at mange barn tør å snakke.
Når foreldrene er uenige om at barnet skal gå
Har dere felles foreldreansvar, skal dere ta avgjørelser om barnet sammen (barnelova § 30). Det kan være lurt å bli enige om å bruke tilbudet. Er dere uenige, kan en samtale for foreldrene først hjelpe dere å se hva barnet trenger. Loven om familievernkontorer sier ikke hvordan uenighet mellom foreldre skal løses i slike tilfeller.
Mekling etter barnelova § 51 er noe annet, og er ikke et samtaletilbud for barnet. Den gjelder foreldrenes avtale om foreldreansvar, bosted og samvær.
Kort oppsummert
- Familievernet har tilbud til barn og unge som vil snakke om bruddet og situasjonen hjemme.
- Loven setter ingen aldersgrense for å henvende seg, og tilbudet er gratis.
- Barnets mening skal telle: fra sju år skal barnet få mulighet til å si hva det mener, og fra 12 år skal det legges stor vekt på det.
- Foreldre til barn under 16 år har innsynsrett, men ikke hvis barnet mellom 12 og 16 år av gode grunner ikke vil at opplysningene gis.
- Fagpersonene må melde til barnevernet når det er grunn til å tro at barnet er utsatt for alvorlig omsorgssvikt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.