Avregning av strøm til lading: slik gjør dere det rettferdig
Avregning av strøm til lading i sameiet bør skje etter faktisk forbruk, og den enkleste måten er en måler per lader som gir den som lader regningen. Loven fordeler felleskostnader etter sameiebrøken, men åpner for fordeling etter forbruk når særlige grunner taler for det. Det gjelder både i sameier og i borettslag. Strøm som går til én bestemt lader, er lett å knytte til én bruker, og det gjør forbruksfordeling naturlig.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om fordeling av strømkostnader
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneEierseksjonsloven § 29 deler kostnadene i to. Kostnader som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet, er felleskostnader, og de fordeles etter sameiebrøken. Dersom særlige grunner taler for det, kan kostnadene i stedet fordeles etter nytten for den enkelte bruksenhet eller etter forbruk.
Loven har ingen egen regel om hvordan ladestrøm skal avregnes. Du må derfor bygge på regelen om forbruk. Loven pålegger heller ingen bestemt målemetode.
Retten til å sette opp ladepunkt er regulert for seg. Har du egen parkeringsplass, kan du med styrets samtykke sette opp ladepunkt, og styret kan bare nekte med saklig grunn. Hvem som betaler for strømmen når laderen først står der, er et eget spørsmål.
Slik gjennomfører dere avregning av strøm til lading i sameiet
Grunnlaget er en måling som viser hvor mye hver lader har brukt. Det finnes to vanlige løsninger. Den ene er en egen strømmåler per lader. Den andre er et lastestyringssystem som registrerer forbruket per bruker og lager en oversikt hver måned. Begge gir et tall som sameiet kan bruke til å fordele kostnaden.
Regnestykket bør bygge på det sameiet selv betaler for strømmen, inkludert nettleie og avgifter. Antall kilowattimer ganger prisen per kilowattime gir beløpet den enkelte skal betale. Hvordan faste kostnader til selve anlegget skal fordeles, har loven ikke noen fast regel om. Det bør dere avtale i et felles regelverk for lading, slik at alle vet hva de går inn på.
Noen praktiske punkter bør stå skriftlig:
- hvem som leser av målerne, og hvor ofte
- når fakturaen sendes og hvor lang betalingsfristen er
- hva som skjer hvis en lader står ubrukt
- hvordan en ny bruker kommer inn i ordningen og hvordan en som flytter, går ut av den
Felleskostnader betales i praksis som akontobeløp som årsmøtet eller styret fastsetter, jf. § 29 tredje ledd. En seksjonseier som har betalt mer enn det som følger av reglene, har krav på å få tilbake det som er betalt for mye. Viser det seg at en måler har gått feil, eller at en lader har vært belastet fellesskapet i stedet for brukeren, kan beløpene derfor rettes opp i ettertid.
Leier noen parkeringsplassen din, er det fortsatt du som seksjonseier som står overfor sameiet. Hva leietakeren skal betale deg for strømmen, avtaler dere i leieavtalen.
Borettslag: styret fastsetter beløpet
I borettslag følger det av borettslagsloven § 5-19 at felleskostnadene deles ut fra forholdet mellom verdiene på boligene. Når særlige grunner taler for det, skal visse kostnader deles etter nytten for den enkelte bolig eller etter forbruk. Styret fastsetter hvor mye hver andelseier skal betale hver måned. Ladestrøm som er målt per lader, passer godt inn i forbruksregelen.
Loven sier også at en annen fordeling kan fastsettes med tilslutning fra de andelseierne det gjelder. Det er en egen vei for laget som ønsker en ordning som avviker fra hovedregelen.
sameiet med ni ladere
Sameiet Bjerkelunden har 31 seksjoner og ni ladepunkter, ett ved hver av ni parkeringsplasser. Hver lader har sin egen måler. Sameiets strømavtale og nettleie kommer på 1,60 kroner per kilowattime når alt er regnet sammen.
I mars leser forretningsføreren av målerne. Hamid Sheikh har brukt 214 kilowattimer, og naboen Tone Rasmussen har brukt 96. Hamid får en regning på 342,40 kroner (214 ganger 1,60), og Tone får 153,60 kroner (96 ganger 1,60). De syv andre laderne fordeles på samme måte. Strømmen til trappeoppgang, vaskekjeller og utelys er derimot felleskostnader som fordeles etter sameiebrøken, slik loven sier.
Seksjonseieren Birgit Lie bruker ikke ladepunkt og har heller ikke bil. Hun betaler ingenting for ladestrømmen. Uten måling ville strømmen til de ni laderne ha blitt en felleskostnad som alle 31 seksjoner delte på etter brøk.
Når noen er uenig eller laderen ikke har egen måler
Mangler laderen måler, finnes det ikke noe forbruk å fordele etter. Da gjelder hovedregelen i § 29, og strømmen blir en felleskostnad etter sameiebrøken. Ofte er den enkleste løsningen å montere måler før laderen tas i bruk.
Vil sameiet fastsette en annen fordeling i vedtektene enn den loven gir, må de seksjonseierne som berøres, uttrykkelig si seg enige. Det betyr at et flertall på årsmøtet ikke kan vedta en egen modell som pålegger enkelte eiere mer enn loven tilsier.
Er du uenig i hvordan strømmen avregnes, kan du ta det opp skriftlig med styret og be om tall: målerstand, pris per kilowattime og hvordan beløpet er regnet ut. Et regnestykke som kan etterprøves, løser de fleste tvister før de vokser. Vil du lese mer om hvordan sameiebrøken fungerer, finnes en egen forklaring på sameiebrøk.
Kort oppsummert
- Avregning av strøm til lading i sameiet bør bygge på forbruk, målt per lader.
- Eierseksjonsloven § 29 gir hovedregelen om sameiebrøk og åpner for fordeling etter forbruk når særlige grunner taler for det.
- I borettslag fastsetter styret månedsbeløpet etter § 5-19, og forbruk kan brukes når særlige grunner taler for det.
- Regnestykket bør bygge på det sameiet selv betaler per kilowattime, og rutinene bør stå skriftlig.
- En annen fordeling i vedtektene krever at de berørte seksjonseierne uttrykkelig sier seg enige.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.