Avisen skal minst hver sjette måned varsle om oppsigelsesretten.
Digitalytelsesloven § 33 pålegger leverandøren av en løpende digital ytelse — også et digitalt avisabonnement — å varsle abonnenten om oppsigelsesretten minst hver sjette måned. Kommer ikke et slikt varsel, får abonnenten rett til å si opp kostnadsfritt fra det tidspunktet varselet skulle vært gitt. Dette gjelder som en solid forankret regel, uavhengig av hva som ellers står i avisens egne abonnementsvilkår.
Et digitalt avisabonnement fornyer seg som regel selv, måned etter måned eller år etter år, uten at abonnenten aktivt gjør noe. De færreste leser vilkårene på nytt hver gang, og mange har glemt nøyaktig hvordan de sa ja til abonnementet i utgangspunktet. Digitalytelsesloven har en bestemmelse laget nettopp for denne situasjonen: leverandøren har en løpende plikt til å minne abonnenten på retten til å si opp.
Hva sier digitalytelsesloven § 33 konkret?
Paragrafen pålegger leverandøren av løpende digitale ytelser å varsle forbrukeren om retten til å si opp avtalen, og dette varselet skal gis minst hver sjette måned. Regelen gjelder digitale ytelser som leveres over tid — en digital avisutgave er et typisk eksempel, siden abonnementet gir tilgang til stadig nytt innhold fremfor ett enkeltstående produkt. Uteblir varselet, får abonnenten rett til å si opp avtalen kostnadsfritt fra det tidspunktet varselet skulle vært gitt. Dette punktet i loven er godt forankret og kan påberopes uten store forbehold, i motsetning til enkelte andre deler av digitalytelsesloven der praksis ennå er mindre utprøvd. Bakgrunnen for regelen er at løpende digitale abonnementer lett blir glemt av forbrukeren, mens leverandøren fortsetter å fakturere måned etter måned uten at noen noensinne aktivt tar stilling til om abonnementet fortsatt er ønsket eller faktisk brukes lenger.
Hva skal varselet faktisk inneholde?
Loven krever at forbrukeren gjøres oppmerksom på at det finnes en oppsigelsesrett, ikke bare at avisen sender generell markedsføring eller fakturaer. Et varsel skjult i en lang liste med andre opplysninger, uten at oppsigelsesretten er tydelig fremhevet, oppfyller neppe formålet med bestemmelsen. En faktura som bare viser beløp og forfallsdato, uten noen henvisning til oppsigelsesrett, teller ikke som et varsel i lovens forstand. Avisen må aktivt informere om at abonnementet kan sies opp, og gjøre det på en måte en gjennomsnittlig abonnent faktisk legger merke til.
Hvordan finner jeg ut om avisen har varslet meg?
Se gjennom e-postene fra avisen de siste seks månedene, samt eventuell informasjon i «Min side» eller tilsvarende kundeportal. Har man ikke funnet noe som konkret nevner retten til å si opp abonnementet, er utgangspunktet at varselet ikke er gitt. Det er avisen som normalt må kunne dokumentere at varselet faktisk er sendt og hva det inneholdt, dersom abonnenten bestrider dette og ber om kostnadsfri oppsigelse med henvisning til § 33.
Hva skjer praktisk hvis jeg sier opp med henvisning til uteblitt varsel?
Man sier opp abonnementet skriftlig, og viser til at avisen ikke har oppfylt varslingsplikten etter digitalytelsesloven § 33 de siste seks månedene. Retten til kostnadsfri oppsigelse gjelder fra tidspunktet varselet skulle vært gitt, ikke nødvendigvis fra abonnementets opprinnelige startdato. Dette betyr i praksis at abonnenten normalt slipper bindingstid og eventuelle gebyrer knyttet til oppsigelsen, men det gir ikke automatisk rett til å få tilbake alt man allerede har betalt for perioden man faktisk har hatt tilgang til avisen.
Kan avisen kreve at jeg beviser at jeg ikke har mottatt varselet?
Nei, ikke i den forstand at abonnenten må bevise et negativt forhold utover å vise til at ingenting relevant finnes i egen innboks eller kundeside. Det er avisen som har plikten etter loven og som normalt sitter på dokumentasjonen — utsendte e-poster, loggførte varsler i appen, eller lignende. Ber abonnenten skriftlig om dokumentasjon på at varselet faktisk er sendt, og avisen ikke kan fremskaffe dette, styrker det abonnentens sak om kostnadsfri oppsigelse betydelig.
Gjelder regelen også papiraviser som ikke har noen digital del?
Digitalytelsesloven regulerer digitale ytelser, og et rent papirabonnement uten digital tilgang faller i utgangspunktet utenfor lovens kjerneområde. De fleste norske aviser selger i dag kombinerte abonnementer med tilgang til nettutgave, app eller e-avis i tillegg til papiravisen, og da er den digitale komponenten omfattet av § 33 uavhengig av at papirdelen leveres fysisk. Er man usikker på om eget abonnement har en digital del, holder det som regel å sjekke om innloggingen til avisens app eller nettsider inngår i abonnementet — gjør den det, er varslingsplikten aktuell. Har man derimot et rendyrket papirabonnement uten noen digital tilgang overhodet, må man heller se hen til avisens egne abonnementsvilkår og den generelle avtaleretten for spørsmål om oppsigelse, siden digitalytelsesloven ikke er skrevet med et slikt produkt for øye. I praksis selger svært få aviser i dag et abonnement helt uten digital tilgang, og de aller fleste tvister om varslingsplikt vil derfor gjelde nettopp den digitale delen av et kombinert abonnement, selv om selve fakturaen viser en samlet pris for papir og digital tilgang.
Kort oppsummert
Digitalytelsesloven § 33 pålegger leverandøren av et digitalt avisabonnement å varsle om oppsigelsesretten minst hver sjette måned. Uteblir varselet, kan abonnenten si opp kostnadsfritt fra det tidspunktet varselet skulle vært gitt. Dette er en av de sikreste bestemmelsene i digitalytelsesloven, og abonnenten bør be avisen dokumentere at varsling faktisk har skjedd før man aksepterer videre fakturering.