Arv fra Tyskland: Erbschein og skifte for norske arvinger

Tysk arverett for den som bodde i Tyskland

Etter arveloven § 78 brukes arveretten i staten der avdøde hadde vanlig bosted ved dødsfallet. Bodde avdøde i Tyskland, er det tysk arverett som gjelder, og det gjelder også en som var norsk statsborger. Tyskland bruker EUs arveforordning, som peker mot det samme bostedslandet. Har avdøde i testamentet valgt statsborgerskapslandets rett, kan norsk rett likevel gjelde.

Tysk arverett er bygget annerledes enn norsk. Arvingene tar over boet samlet ved dødsfallet, og dersom flere arver, blir de en arvegemenskap (Erbengemeinschaft). Boet forvaltes som hovedregel av arvingene sammen.

Erbschein: arvebeviset

Erbschein er et bevis fra den tyske arveretten (Nachlassgericht) som viser hvem som er arvinger og hvor stor andel hver har. Banker, eiendomsregistre og andre myndigheter ber ofte om det. Du søker hos retten som har ansvar for avdødes siste faste bosted, og du kan også sende søknaden gjennom en notar. Det er ingen frist for å søke om Erbschein.

Tyske testamenter har egne formkrav. Testamentet må være skrevet for hånd og undertegnet av arvelateren selv, eller opprettet hos en notar. Du må kunne dokumentere slektskapet ditt til avdøde.

Finnes det et notarielt testament, kan det sammen med protokollen fra åpningen noen ganger være nok i stedet for et Erbschein. Det er mottakeren som avgjør, så spør banken eller registeret først.

Dokumentene du sender fra Norge, må ofte oversettes til tysk og bekreftes. Hvordan det går til, kan du lese i artikkelen om arving i utlandet og fullmakt.

Fristen for å avslå arven

Arven går over til arvingene ved dødsfallet. Vil du ikke ha den, må du aktivt avslå innen en frist. Etter § 1944 i det tyske borgerlige lovverket (BGB) er fristen seks uker. Den begynner når du får vite om arven og om grunnen til at du er arving. Er du arving etter testament, begynner fristen tidligst når retten har kunngjort testamentet.

Fristen er seks måneder i to tilfeller: hvis avdødes siste bosted bare var i utlandet, eller hvis arvingen oppholder seg i utlandet når fristen begynner. De to vilkårene gjelder hver for seg. For en norsk arving som bor i Norge, er det oppholdet i utlandet som gir seks måneder.

Avslaget gis overfor den tyske arveretten, og tysk rett stiller krav til formen. Gjeld følger med arven, så avslag er aktuelt når boet har mer gjeld enn verdier. Ved tvil bør du vurdere avslag før fristen går ut.

Salg, deling mellom arvingene, pliktdel og skatt

Er arvingene flere, eier de boet sammen som en arvegemenskap til boet er delt. Etter tysk lov skal boet forvaltes av arvingene sammen, og hver arving kan likevel når som helst kreve at fellesskapet oppløses og boet deles, med visse unntak. For å selge en bolig i Tyskland må dere derfor som hovedregel handle i fellesskap. Banken eller grunnboken krever ofte Erbschein før eiendommen kan overføres til en ny eier.

Mange gjør det enkelt: arvingene blir enige om at én av dem får fullmakt til å handle, eller de selger boligen sammen og deler pengene. Fullmakten må da være utformet slik at notaren i Tyskland godtar den.

Tyskland har en pliktdel som kalles Pflichtteil. Den er halvparten av verdien av den lovbestemte arveandelen, og den er et pengekrav mot arvingene, ikke en andel i selve boet. Det er annerledes enn norsk pliktdel. Pflichtteil kan kreves også om testamentet ikke nevner deg, blant annet av barn og ektefelle. Du krever den direkte fra arvingene, og du trenger ikke Erbschein. Kravet foreldes tre år etter utgangen av året du fikk vite om arven og om at du er utelatt.

Tyskland har også en arveskatt (Erbschaftsteuer). Fribeløpet avhenger av slektskapet: 500 000 euro for ektefelle, 400 000 euro for barn, 200 000 euro for barnebarn og 100 000 euro for andre i skatteklasse I. Nevøer og nieser hører til skatteklasse II og har et fribeløp på 20 000 euro. Satsene over fribeløpet avhenger av skatteklasse og beløp, og tyske skattemyndigheter krever opplysninger fra arvingene. Arv fra utlandet kan i tillegg ha norske skattemessige sider, men det er en egen sak.

Kort oppsummert

• Bodde avdøde i Tyskland, gjelder som hovedregel tysk arverett, jf. arveloven § 78.
• Arvingene trenger ofte Erbschein fra den tyske arveretten for å legitimere seg overfor banker og registre. Det er ingen frist for å søke.
• Du kan avslå arven innen seks uker, men fristen er seks måneder hvis du oppholder deg i utlandet når den begynner.
• Når norske arvinger skal håndtere arv fra Tyskland, bør de skaffe Erbschein, oversette dokumentene og passe på fristen for å avslå.