Arv og gave i skatten: hva du overtar fra den som ga eller døde

Ingen arveavgift, men skatten følger med

Arveavgiften ble avskaffet fra 2014. Du betaler altså ikke noe fordi du mottar en arv eller en gave. Det hører til arv og gave i skatten at du heller ikke må ta pengeverdien med som inntekt når du får den. Skatteloven § 9-2 tredje ledd sier at gaveoverføring, arveovergang ved dødsfall og skifte av dødsbo ikke er realisasjon (salg). Det utløser ikke gevinstskatt hos den som gir bort eller hos den som dør.

Skatten er altså ikke borte. Den utsettes. Når du senere selger det du har fått, regnes gevinsten ut fra det den som ga eller døde, opprinnelig betalte. Prinsippet kalles skattemessig kontinuitet, og det står i skatteloven § 9-7.

Hva kontinuiteten betyr

Etter § 9-7 første ledd skal dødsbo og enearving tre inn i arvelaters inngangsverdier, skjermingsgrunnlag, negativ beregnet personinntekt og øvrige skattemessige posisjoner. Inngangsverdi er det den som eide eiendelen opprinnelig betalte (kostprisen). Skjermingsgrunnlaget gir fradrag for en risikofri avkastning på aksjer og beregnes ut fra inngangsverdien.

Når en arving får en eiendel ved utlodning av dødsboet (at boets eiendeler fordeles til arvingene), trer vedkommende inn i de inngangsverdiene og skatteposisjonene som gjaldt for dødsboet, jf. § 9-7 annet ledd. Skatteposisjoner som ikke er knyttet til en bestemt eiendel eller virksomhet, overtas av arvingene i samme forhold som de er arvinger i boet.

For gave gjelder det samme. Etter tredje ledd skal gavemottaker tre inn i givers inngangsverdier og øvrige skatteposisjoner som er knyttet til formuesobjektene. Selger gavemottakeren eiendelen senere, er det givers kjøpesum som ligger til grunn.

Skjermingsgrunnlaget og ubenyttet skjerming er kjente størrelser for den som har eid aksjer i mange år. Har den som døde ikke brukt skjermingsfradrag fullt ut, går det som er igjen, videre til arvingen og kan trekkes fra senere gevinst eller utbytte på samme aksje. Det samme gjelder negativ beregnet personinntekt, som er et fremførbart fradrag for den som har drevet virksomhet. Verdiene du overtar, er altså ikke bare inngangsverdien, men en liten pakke av regnskapsmessige rettigheter.

Kontinuitet gjelder uavhengig av om arvingen får eiendelen som testamentsarving eller etter reglene i arveloven. Det er overføringen ved arv eller gave som avgjør, ikke hvem som får hva. Gjelder det en gave med vederlag, såkalt gavesalg, er det en delvis realisasjon etter § 9-2 første ledd. Da kan giver få skatt på gevinsten, og gevinsten legges til inngangsverdien mottaker trer inn i, jf. § 9-7 sjette ledd annet punktum. Tap på giverens hånd trekkes fra tilsvarende.

Hva som ikke følger med, og unntakene

Kontinuiteten er ikke et universalt prinsipp for alt. Femte ledd i § 9-7 har et unntak for bolig, fritidsbolig og alminnelig gårdsbruk eller skogbruk. Hvis arvelater eller giver kunne ha solgt eiendommen uten gevinstbeskatning på dødsfalls- eller gavetidspunktet, gjelder ikke kontinuiteten. Inngangsverdien settes da til antatt salgsverdi på ervervstidspunktet. For alminnelig gårdsbruk eller skogbruk settes verdien til tre fjerdedeler av antatt salgsverdi.

Dette betyr i praksis at en arvet bolig som mor hadde bodd i lenge nok til at et salg ville vært skattefritt etter skatteloven § 9-3, får en ny, høyere inngangsverdi hos arvingen. Gevinsten for tiden før overtakelsen blir da aldri skattlagt. Var boligen derimot ikke skattefri å selge, for eksempel en utleiebolig eller en bolig der eieren ikke hadde botid, er hovedregelen om kontinuitet aktuell.

Aksjer og andeler har egne regler i skatteloven § 10-33, som i hovedsak gir samme resultat for personlige aksjonærer. Skjermingsgrunnlag og ubenyttet skjermingsfradrag følger aksjene fra den som døde eller ga.

I virksomhet er det flere særregler. Gave av gjenstander knyttet til giverens virksomhet til arveberettiget som overtar virksomheten, kan skje uten inntektsoppgjør hos giver, og mottaker trer da inn i posisjonene. Skattemessig underskudd i virksomhet går bare over på den som også har overtatt ansvaret for gjelden i virksomheten.

Unntaket i femte ledd gir en fordel: den som arver en bolig som kunne vært solgt skattefritt, får en høyere inngangsverdi. Det har også en bakside. Var boligen ikke skattefri å selge fordi mor hadde leid den ut eller ikke bodd der lenge nok, følger mors kjøpesum med, og hele verdistigningen fra den gang blir arvingens skatteregning ved salg. Hvilken av de to situasjonene du er i, avhenger av reglene i skatteloven § 9-3 slik de var oppfylt på dødsfallstidspunktet.

Når unntaket gjelder bare en del av eiendommen, for eksempel en bolig der en del var utleid, gjelder unntaket kun for den delen. Resten følger hovedregelen om kontinuitet. Det er derfor ikke alltid slik at hele boligen enten går inn under det ene eller det andre.

Hvorfor dette betyr noe i arveoppgjøret

Når arvingene fordeler eiendelene seg imellom, har de ofte samme verdi i kroner, men ulik skatt som ligger og venter. Aksjer med lav inngangsverdi har mer latent skatt enn aksjer med høy inngangsverdi, selv om begge er verdt like mye i dag. Skatten kommer først når arvingen selger, og den kan også utsettes lenge eller aldri realiseres hvis eiendelen beholdes til neste generasjon.

Salg hos dødsboet før utlodning gir skatt hos boet, ikke hos arvingene. Boets skatt er da en forpliktelse som må dekkes før arven deles. Se også artiklene om arvet aksjeportefølje og dokumentavgift ved arv og gave.

Overtar gjenlevende ektefelle eller samboer boet uskiftet, gjelder kontinuitet også der, i den utstrekning boets eiendeler skal anses som arvet, jf. § 9-7 første ledd annet punktum.

Ta vare på dokumentasjonen på inngangsverdien. Den som arver eller får gave, må selv kunne vise hva giveren betalte, og hva som er brukt av skjerming. Kjøpsavtaler, oppgjørsoppstillinger, kontoutskrifter og årsoppgaver fra bank og megler er gode kilder. Mangler dokumentasjonen, kan skattemyndighetene legge til grunn en lav inngangsverdi, og det gir høyere gevinst og mer skatt.

Siden kontinuiteten bare gjelder inntil neste salg, er den også et spørsmål om tidspunkt. En arving som selger rett etter overtakelsen, utløser skatten umiddelbart. En arving som holder på eiendelen i mange år, utsetter den, og skatten kan i praksis forsvinne dersom eiendelen er en bolig som arvingen selv bor i lenge nok.

Et siste poeng gjelder gaver i levende live. Når en forelder gir et barn aksjer eller en andel, flytter ikke skatten seg bort fra familien. Barnet får samme posisjon som forelderen hadde, og skatten på gevinsten som oppsto før gaven, ligger fortsatt i aksjene. Gaven kan derfor ikke brukes til å bli kvitt skatt.

Kort oppsummert

• Det er ingen arveavgift, og arv eller gave utløser ikke gevinstskatt der den skjer.
• Den som arver eller får gave, overtar givers inngangsverdi og andre skatteposisjoner (arv gave skatt kontinuitet, § 9-7).
• Selger du senere, beregnes gevinsten fra giverens kjøp, og ubenyttet skjerming på aksjer følger med.
• Bolig, fritidsbolig og gårdsbruk som kunne vært solgt skattefritt, får inngangsverdi lik antatt salgsverdi ved overtakelsen.
• Ulik inngangsverdi gir ulik latent skatt, og det bør arvinger ta hensyn til når de fordeler eiendelene.