Boet er et eget skattesubjekt så lenge skiftet pågår
Det første som er verdt å forstå, er at dødsboet i perioden mellom dødsfallet og det formelle skiftet regnes som et eget skattesubjekt — helt uavhengig av arvingene som senere skal overta eiendelene. Det betyr at boet har sitt eget organisasjonsnummer for skatteformål, og at eventuelle inntekter boet har i denne perioden, skattlegges på boets hånd, ikke direkte hos den enkelte arving.
Dette er praktisk viktig fordi et dødsbo sjelden er «ferdig» dagen etter dødsfallet. Det kan ta uker, måneder, i noen tilfeller år, før alle eiendeler er kartlagt, gjeld er gjort opp, eventuell bolig er solgt eller overført, og den endelige fordelingen mellom arvingene er klar. I hele denne mellomperioden ligger formuen fortsatt formelt i boet, og det er boet — ikke arvingene enkeltvis — som er skattepliktig for det som skjer med formuen i denne perioden.
Hva er det egentlig som utløser skatt underveis?
Her er det nyttig å skille tydelig mellom to helt forskjellige ting, fordi mange blander dem sammen:
For det første: løpende inntekter boet har mens det består. Har avdøde etterlatt seg en utleieleilighet som fortsatt genererer husleie mens boet venter på å bli skiftet, er denne leieinntekten skattepliktig inntekt for boet. Det samme gjelder renteinntekter på boets bankinnskudd, eller utbytte på aksjer boet fortsatt eier. Dette er ordinær løpende skatteplikt, på samme måte som om en levende person hadde disse inntektene — det spesielle er bare at det er boet, som juridisk konstruksjon, som er skattyter i denne perioden.
For det andre: en eventuell gevinst dersom boet selger noe av eiendommen før skiftet er avsluttet — for eksempel om arvingene blir enige om å selge avdødes bolig gjennom boet, i stedet for å overta den og selge den privat i etterkant. Selges en eiendel med gevinst mens den fortsatt eies av boet, er det boet som i utgangspunktet er skattesubjekt for denne gevinsten, beregnet med avdødes opprinnelige inngangsverdi som utgangspunkt (kontinuitetsprinsippet, som vi går grundig gjennom i flere av de andre artiklene i denne serien).
Det som derimot ikke utløser skatt, er selve overføringen av eiendeler fra boet til den enkelte arving når skiftet gjennomføres. Å motta sin arvelodd — enten det er en kontantsum, en andel i en bolig eller løsøre — er ikke en skattepliktig hendelse. Fordelingen er en formuesrettslig operasjon, ikke et salg, og den utløser derfor ingen inntekts- eller gevinstskatt for arvingen som mottar.
Et konkret eksempel
Tenk deg at Ingrid går bort i februar. Hun etterlater seg en bankkonto med 1,2 millioner kroner, en aksjepost verdt 300 000 kroner, og en utleieleilighet i Bergen som fortsatt er utleid til en fast leietaker. Skiftet, som håndteres av hennes to voksne barn sammen med en advokat, tar syv måneder å fullføre.
I løpet av disse syv månedene mottar boet både renter på bankkontoen og husleie fra leietakeren. Disse inntektene er skattepliktige for boet, og det er boet som normalt skal levere skattemelding og betale skatten av dem for denne perioden. Når skiftet er ferdig i september, og barna overtar hver sin andel av bankinnskuddet, aksjene og leiligheten, er selve denne overtakelsen ikke skattepliktig. Barna overtar aksjene og leiligheten med samme inngangsverdi som moren hadde, og eventuell fremtidig gevinst ved et senere salg beregnes ut fra den opprinnelige verdien — ikke verdien på dødsfallstidspunktet eller skiftetidspunktet.
Privat skifte eller offentlig skifte — har det betydning for skatten?
Arvingene kan velge å gjennomføre skiftet privat, det vil si at de selv (ofte med bistand fra advokat) fordeler boet seg imellom, eller be tingretten om et offentlig skifte, typisk hvis det er uenighet eller boet er komplisert. De skattemessige prinsippene — boet som eget skattesubjekt frem til skiftet er ferdig, løpende inntekter som skattepliktige, og kontinuitet ved selve overtakelsen — gjelder i utgangspunktet uavhengig av hvilken skifteform som velges. Forskjellene mellom privat og offentlig skifte er først og fremst arverettslige og praktiske, ikke skattemessige, og hører derfor mer hjemme under arveloven enn skatteloven.
Hva bør du som arving følge med på?
Det viktigste rådet til arvinger midt i et booppgjør er å holde orden på to ting: for det første at boets løpende inntekter faktisk blir innrapportert og beskattet riktig mens boet består, gjerne med hjelp fra advokat eller regnskapsfører dersom boet har mer enn helt enkle inntekter. For det andre bør dere som arvinger notere dere avdødes opprinnelige inngangsverdier på eiendeler med gevinstpotensial — bolig utover eget bruk, fritidseiendom, aksjer og lignende — siden disse tallene blir avgjørende den dagen dere selv en gang skal selge. Denne dokumentasjonen er ofte lettest å finne frem til rett etter dødsfallet, mens papirer og kontoutskrifter fortsatt er tilgjengelige.
Kort oppsummert - Dødsboet er et eget skattesubjekt fra dødsfallet og frem til skiftet er avsluttet. - Løpende inntekter i boet — renter, utbytte, husleie — er skattepliktige for boet i denne perioden. - Selve fordelingen av arv til den enkelte arving er ikke en skatteutløsende hendelse. - Arvingene overtar eiendeler med gevinstpotensial til avdødes opprinnelige inngangsverdi (kontinuitetsprinsippet). - Privat eller offentlig skifte er i hovedsak et arverettslig valg, ikke et skattemessig.