Kan arbeidsgiveren anmelde meg i stedet for å si meg opp?

To uavhengige spor

Oppdager en arbeidsgiver at en ansatt kan ha gjort noe straffbart, kan to ting skje. Arbeidsgiveren kan anmelde forholdet til politiet. Og arbeidsgiveren kan reagere i arbeidsforholdet: gi advarsel, si opp eller avskjedige. Det ene utelukker ikke det andre, og ingen av dem er en forutsetning for den andre.

Anmeldelsen er en henvendelse til politiet om et mulig straffbart forhold. Politiet avgjør så om det skal etterforskes, og påtalemyndigheten avgjør om det blir tiltale. Arbeidsgiveren bestemmer ikke utfallet. Etter straffeprosessloven § 224 skal etterforsking foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold som forfølges av det offentlige.

Den arbeidsrettslige reaksjonen styres av arbeidsmiljøloven og avtalene i arbeidsforholdet. Her er det arbeidsgiveren som treffer beslutningen, og arbeidstakeren kan bestride den.

Avskjed uten dom og anmeldelse

Arbeidsgiveren kan avskjedige en arbeidstaker med påbud om øyeblikkelig fratreden dersom arbeidstakeren har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen, jf. arbeidsmiljøloven § 15-14. Loven sier ingenting om at det må foreligge anmeldelse, tiltale eller dom.

Arbeidsgiveren må likevel kunne godtgjøre at pliktbruddet har skjedd og at det er grovt. Tar hun feil, er avskjeden urettmessig, og retten kan kjenne den ugyldig og tilkjenne erstatning.

Oppsigelse krever at den er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold, etter § 15-7. Arbeidsgiveren må også følge formkravene, med drøfting etter § 15-1 og skriftlig oppsigelse med de opplysningene som kreves i § 15-4. Forskjellen på oppsigelse og avskjed er forklart i Hva er forskjellen på oppsigelse og avskjed?.

Hvorfor noen anmelder og andre ikke

Arbeidsgivere velger ulikt, og det er ikke noe enhetlig mønster. Noen anmelder alltid forhold som kan være tyveri, underslag eller bedrageri, for å vise at det ikke tolereres. Andre lar være, for å spare omdømme og tid, eller fordi beløpet er lite. Og noen bruker bare de arbeidsrettslige virkemidlene.

Forhold som ofte fører til anmeldelse, er underslag, bedrageri, økonomisk utroskap og korrupsjon. Arbeidsgiveren har ofte god grunn til å melde fra, men en plikt til å anmelde har hun sjelden.

Er saken først anmeldt, er det som hovedregel påtalemyndigheten som avgjør hva som skjer videre, ikke anmelderen. Arbeidsgiveren kan derfor normalt ikke «trekke» en anmeldelse tilbake på en måte som stopper saken.

Det er også mulig at arbeidsgiveren først gjennomfører en intern undersøkelse, snakker med den ansatte og sikrer dokumentasjon før hun bestemmer seg. En slik gjennomgang kan senere brukes både i en arbeidstvist og som underlag for en anmeldelse.

Beviskravene er forskjellige

I straffesaken må retten være overbevist om skyld, og tvil skal komme tiltalte til gode. I arbeidsretten er kravet ikke like strengt. Arbeidsgiveren må kunne godtgjøre at pliktbruddet har skjedd, og at det er så alvorlig at avskjed eller oppsigelse er berettiget.

Derfor kan du bli frifunnet i straffesaken og likevel miste jobben. Du kan også bli dømt og ha en avskjed som viser seg å være ugyldig, for eksempel fordi arbeidsgiveren ikke fulgte reglene for saksbehandlingen. Forskjellen er behandlet mer utførlig i Politianmeldt og avskjediget samtidig: to saker, to beviskrav.

Ragnhild og kasseavviket

Ragnhild (47) har jobbet i en dagligvarebutikk i ti år. Ved en telling mangler det 9 400 kroner i kassen i løpet av to uker. Overvåkingsfilm viser at hun legger en seddelbunke i jakkelommen to ganger. Daglig leder Arne kaller henne inn til et møte og avskjediger henne samme dag.

Arne vurderer om han skal anmelde. Dagen etter har han snakket med ledelsen i kjeden og velger å anmelde forholdet til politiet. Politiet åpner sak om mulig underslag.

Ragnhild har nå to saker. I arbeidsforholdet kan hun reise søksmål hvis hun mener avskjeden er urettmessig, og da må Arne vise at pliktbruddet fant sted og var grovt. I straffesaken skal politiet etterforske, og retten må være overbevist om at hun gjorde det og hadde forsett. Resultatet i den ene saken binder ikke den andre.

Hvis du blir anmeldt av arbeidsgiveren

Som siktet har du rett til å få vite hva du er mistenkt for, og til å ha forsvarer med i avhør. Du kan samtidig ha plikter i arbeidsforholdet, for eksempel å møte til samtale med arbeidsgiveren. Hva som skjer etter en anmeldelse, står i «Anmeldt til politiet – veien fra anmeldelse til saken avgjøres».

Har du fått beskjed om å gå på dagen, er det viktig å finne ut om det er avskjed eller oppsigelse, siden fristene og rettighetene er forskjellige. Les også «Når kan jeg bli avskjediget?».

Kort oppsummert

• Arbeidsgiveren kan både anmelde og bruke arbeidsrettslige reaksjoner. Det ene er ikke en forutsetning for det andre.
• Avskjed krever grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold, ikke dom eller anmeldelse.
• Straffesaken avgjøres av politi og domstol, arbeidsforholdet av arbeidsgiveren og eventuelt retten i en arbeidstvist.
• Beviskravene er ulike, så utfallet i den ene saken avgjør ikke den andre.