Kan arbeidsgiver gi lønnstillegg bare til uorganiserte?
Nei, ikke hvis formålet er å presse ansatte til å melde seg ut eller straffe dem for å være organisert. Det rammes av vernet mot forskjellsbehandling organiserte opplever på grunn av medlemskapet sitt, og kan i tillegg være tariffstridig dersom praksisen undergraver en gjeldende tariffavtale. Fagforeningen kan i så fall ta saken videre overfor Arbeidsretten på egne vegne, uavhengig av om den enkelte uorganiserte ansatte selv ønsker å klage. Er begrunnelsen derimot saklig og har ingenting med organisering å gjøre, som ulik ansiennitet eller ulikt ansvar, stiller saken seg annerledes.
Forskjellsbehandling organiserte rammer: nøytralitet, ikke fordel til noen av sidene
Poenget med vernet om organisasjonsfrihet er ikke at organiserte skal ha en fordel fremfor uorganiserte, eller motsatt. Poenget er at arbeidsgiver skal være nøytral i spørsmålet om medlemskap, og ikke bruke lønn eller goder som et virkemiddel for å påvirke hvem som organiserer seg og hvem som lar være. Gir arbeidsgiver et tillegg bare til uorganiserte for å svekke oppslutningen om fagforeningen, er det like problematisk som om tillegget gikk motsatt vei med samme hensikt.
Det som gjør akkurat denne varianten, der uorganiserte favoriseres, ekstra alvorlig i mange tilfeller, er at den ofte henger sammen med et ønske fra arbeidsgivers side om å svekke fagforeningens oppslutning direkte, ikke bare en tilfeldig forskjell i lønnsfastsettelse.
Når det i tillegg er tariffstridig
Har bedriften en tariffavtale, er saken ikke bare et spørsmål om organisasjonsfrihet for den enkelte. Å gi lønnstillegg systematisk bare til uorganiserte kan undergrave selve poenget med tariffavtalen, som nettopp skal sikre et felles minstenivå gjennom kollektiv forhandling fremfor individuelle avtaler arbeidsgiver kan bruke strategisk. I slike tilfeller kan fagforeningen selv reise sak for Arbeidsretten om at praksisen er tariffstridig, en mulighet som finnes uavhengig av om den enkelte uorganiserte ansatte ønsker å gjøre noe med saken selv.
Tone oppdaget forskjellen ved en tilfeldighet
Tone var tillitsvalgt for de organiserte ansatte på et hotell, og hadde lenge mistanke om at noe ikke stemte med hvordan ledelsen fordelte et lokalt lønnstillegg. En dag så hun ved et uhell en lønnsslipp tilhørende en uorganisert kollega som lå på skrivebordet, og la merke til et tillegg verken hun selv eller andre organiserte medlemmer noen gang hadde fått, til tross for at flere av dem hadde lengre ansiennitet i stillingen.
Hun spurte kollegaen forsiktig om tillegget, og fikk vite at det var noe alle uorganiserte ansatte fikk automatisk, som en del av en lokal ordning ledelsen hadde innført. Tone tok saken opp med avdelingslederen, som forklarte at tillegget var «en fordel for de som ikke belastet driften med fagforeningsaktivitet», en begrunnelse som i praksis betydde fravær av medlemskap, uten at det ble sagt rett ut.
Tone tok saken videre til forbundet sitt. De var klare på at ordningen så tariffstridig ut, siden den i realiteten knyttet et lønnstillegg direkte til organisasjonstilhørighet fremfor til noe saklig som ansvar eller ansiennitet, og at den dessuten så ut til å ha som formål å gjøre det mindre attraktivt å være organisert. De varslet ledelsen om at de vurderte å reise sak for Arbeidsretten dersom ordningen ikke ble endret.
Ledelsen valgte å avvikle den særskilte ordningen få uker senere, og erstattet den med et generelt tillegg som gjaldt likt for alle i stillingen uavhengig av medlemskap. Tone fortsatte som tillitsvalgt, men fikk et sterkere argument å vise til neste gang noen lurte på hva fagforeningen egentlig gjorde for pengene.
Kollegaen som ved en tilfeldighet hadde vist henne lønnsslippen, fikk aldri vite hvor mye den ene samtalen faktisk satte i gang. Tone selv tenker i ettertid at det var flaksen ved å se et papir på et skrivebord som avdekket noe hun ellers aldri ville ha oppdaget, siden lønn sjelden er noe kolleger snakker åpent om seg imellom på den arbeidsplassen.
Motsatt vei: kan uorganiserte favoriseres av andre grunner?
Ikke alt som ser ut som forskjellsbehandling organiserte opplever, handler om et bevisst forsøk på å svekke fagforeningen. En tariffavtale kan lovlig gi organiserte medlemmer rettigheter uorganiserte ikke har krav på etter loven alene, som medlemsfordeler forbundet selv finansierer, uten at det rammes av forbudet Tones sak handlet om. Forskjellen ligger i om arbeidsgiver, ikke forbundet selv, står bak fordelen, og om formålet er å påvirke organisasjonstilhørighet i det hele tatt.
Hva du gjør hvis du opplever noe lignende
Se etter om begrunnelsen for en forskjell i lønn eller goder faktisk handler om noe saklig, som ansvar, kompetanse eller ansiennitet, eller om den i realiteten handler om organisasjonstilhørighet uten at ordet nevnes rett ut. Ta gjerne kontakt med fagforeningen på arbeidsplassen selv om du ikke er medlem, siden en systematisk favorisering av den ene siden ofte er noe de har interesse av å undersøke uansett hvem som varsler om den. Les også hva som gjelder når arbeidsgiver spør om fagforeningsmedlemskap i utgangspunktet, siden de to spørsmålene ofte henger sammen i praksis. Skjer forskjellsbehandlingen isteden gjennom lokale lønnsforhandlinger fremfor en fast ordning, er fremgangsmåten litt annerledes.
Kort oppsummert
- Forskjellsbehandling organiserte opplever gjennom et lønnstillegg forbeholdt uorganiserte er ulovlig når formålet er å svekke fagforeningen.
- Praksisen kan i tillegg være tariffstridig dersom den undergraver en gjeldende tariffavtale i virksomheten.
- Fagforeningen kan reise sak for Arbeidsretten om en slik ordning, uavhengig av om den enkelte uorganiserte selv klager.
- Er begrunnelsen saklig, som ansvar eller ansiennitet, og ikke knyttet til medlemskap, stiller vurderingen seg annerledes.
- Ta kontakt med fagforeningen på arbeidsplassen selv om du ikke er medlem, dersom du mistenker en slik forskjellsbehandling.