Kan arbeidsgiver kreve at jeg tar oppgavene til en sykmeldt kollega?

Hva styringsretten dekker når en kollega er borte

Arbeidsgiver kan fordele arbeidet mellom de ansatte. Det kalles styringsretten (retten til å lede og fordele arbeidet), og den står ikke i loven, men bygger på fast praksis. Er en kollega sykmeldt, kan du derfor få beskjed om å ta noen av oppgavene hans eller hennes i en periode. Det gjelder særlig hvis oppgavene ligger nær det du allerede gjør, og hvis ordningen er midlertidig.

Grensen går ved stillingens kjerne. Er du ansatt som renholder, kan du normalt ikke pålegges å ta over en regnskapsførers oppgaver. Er du ansatt som saksbehandler, kan du pålegges å dekke en kollegas saker. Står det i arbeidsavtalen hva du skal gjøre, eller har dere en tariffavtale, begrenser også dette hva som kan pålegges. Mer om hva sjefen kan og ikke kan endre står i arbeidsavtalens klausuler.

Arbeidsmengden må være forsvarlig

Selv om oppgavene hører til jobben din, har arbeidsgiver ansvar for at belastningen ikke blir for stor. Etter arbeidsmiljøloven § 4-3 skal arbeidet organiseres slik at de psykososiale forholdene er fullt forsvarlige. Loven nevner uttrykkelig arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres og den tiden som er til rådighet.

I praksis betyr det at arbeidsgiver må vurdere hva som da skal falle bort. Legger du til en kollegas oppgaver uten at noe av dine eget tas bort, øker belastningen din i hele fraværsperioden. Si fra tidlig, både til leder og til verneombud (den ansattes sikkerhetsrepresentant) hvis du har et. Arbeidsgiver kan måtte prioritere mellom oppgaver, leie inn vikar eller flytte frister. Det er ikke din jobb å løse bemanningsproblemet ved å jobbe mer enn du orker. Noter gjerne hvilke oppgaver du har fått, hvor mange timer de tar, og hva som ikke blir gjort, slik at det er lett å vise hva som skjedde hvis belastningen blir for stor.

Når ekstra oppgaver betyr ekstra timer

Strekker du deg ut over avtalt arbeidstid for å rekke det hele, gjelder reglene om arbeid utover avtalt tid. Etter § 10-6 første ledd må slikt arbeid ikke gjennomføres uten at det er et særlig og tidsavgrenset behov for det. Et sykefravær er ofte et slikt behov, men bare så lenge det varer.

Arbeid utover lovens grense for alminnelig arbeidstid regnes som overtid. Grensen er ni timer i døgnet og 40 timer i uken for de fleste (§ 10-4). Overtid gir et tillegg på minst 40 prosent av timelønnen (§ 10-6 ellevte ledd). Merarbeid som ligger innenfor lovens grense, men utover det som er avtalt i din stilling, kan være betalt etter avtalen eller tariffavtalen. Hva som er avtalt, finner du i arbeidsavtalen. Hva som regnes som overtid, forklares i hva regnes som overtid.

Før arbeid utover avtalt tid settes i gang, skal arbeidsgiver om mulig drøfte nødvendigheten med de tillitsvalgte (§ 10-6 tredje ledd). Overtid ut over lovens rammer kan dessuten bare pålegges den som i det enkelte tilfellet har sagt seg villig til det (§ 10-6 sjuende ledd). Du kan også be om fritak. Arbeidstaker har rett til å bli fritatt fra arbeid utover avtalt arbeidstid når hun eller han av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det (§ 10-6 tiende ledd). Arbeidsgiver må også ellers frita deg hvis arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre.

Et eksempel fra en barnehage

Hanne er pedagogisk leder i en barnehage. Kollegaen Omar blir sykmeldt i seks uker, og han har ansvaret for foreldresamtalene og den ukentlige tur-dagen. Daglig leder Berit ber Hanne ta over begge deler. Det ligger innenfor det en pedagogisk leder gjør, og perioden er avgrenset.

Hanne jobber 100 prosent, 37,5 timer i uken. Foreldresamtalene krever to ekstra timer i uka i seks uker, til sammen 12 timer. Hun sier fra til Berit at hun ikke rekker dette uten at noe tas bort. De blir enige om at Hanne dropper to møter og at en vikar tar tur-dagen. De 12 timene Hanne likevel jobber ut over avtalt tid, avspaserer hun eller får betalt etter avtalen i barnehagen. Siden hun ikke kommer over lovens grense på ni timer i døgnet og 40 timer i uken, er det ikke overtid etter loven, men tariffavtalen eller arbeidsavtalen kan gi henne betaling uansett.

Når du bør si nei eller be om en avtale

Du kan ikke nekte rimelige og midlertidige oppgaver som ligger i stillingen. Pålegg som går langt ut over stillingen, som varer måneder eller som gjør at du ikke lenger rekker kjerneoppgavene dine, kan du sette spørsmålstegn ved. Si fra skriftlig, gjerne på e-post, og beskriv hva som ikke lenger blir gjort.

Blir ordningen langvarig, kan den i praksis bli en ny stilling. Da er det ikke lenger bare styringsrett. Endringer som er vesentlige og varige, krever i alle fall at lønn, stillingsbrøk eller oppgaver avtales på nytt. Les også fikk nye arbeidsoppgaver som er tydelig under mitt nivå for det motsatte tilfellet.

Kort oppsummert

• Arbeidsgiver kan i en periode be deg ta over oppgavene til en sykmeldt kollega, så lenge de hører til stillingen din.
• Arbeidsmengden skal være forsvarlig etter arbeidsmiljøloven § 4-3, og arbeidsgiver må vurdere hva som skal prioriteres bort.
• Arbeid utover avtalt tid krever et særlig og tidsavgrenset behov, og overtid gir minst 40 prosent tillegg.
• Du kan be om fritak fra ekstraarbeid av helsemessige eller vektige sosiale grunner.
• Varer ordningen lenge eller endrer stillingen din, trengs en ny avtale.